VEKKER OPPSIKT Elle Fanning i «The Neon Demon».
VEKKER OPPSIKT Elle Fanning i «The Neon Demon».Vis mer

Lesbisk nekrofili buet ut i Cannes

«The Neon Demon» ba om bråk

Kommentar

CANNES (Dagbladet): Publikummet i Cannes har gjennom årene måttet vende seg til de fleste former for utforskende sex i kinosalene, men de sier fra når de ikke liker det de ser. Torsdag kveld eksploderte salen i buing etter visningen av «The Neon Demon», den nye filmen til dansk films enfant terrible, Nicolas Winding Refn. «The Neon Demon» viser blant annet en av de kvinnelige hovedpersonene som har sex med et lik, etter at jenta hun egentlig vil ha, har avvist henne. Men de som øste ut edder og galle i sosiale medier umiddelbart etter visningen, reagerte ikke så mye på nekrofilien som på at nekrofilien ikke hadde nok substans.

«The Neon Demon» har en skinnende overflate som er gnukket på og estetisert inntil det minste rusk som kan minne om noen form for realisme er forsvunnet. I dette ligner den de andre senere filmene til Winding Refn, «Drive» og «Only God Forgives». Sex og vold er tungt og brautende til stede, og blodet blir skarlagensrød dekor i de nitid komponerte bildene. Det er som om Winding Refn vil bekjempe overfladiskhet med overfladiskhet — og en og annen machete. Han beskriver en oppskrudd versjon av modellbransjen i Los Angeles der enhver når som helst kan bli blåst av banen av et gudsord fra landet, som har akkurat den typen uanstrengt og utilpasset skjønnhet som alle andre vil ha — og der dette skaper en aggresjon av et slag som åpenbart kommer til å ende i noe grimt. Denne journalisten lot seg more og valgte å klappe i stedet for å bue.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«The Neon Demon» er den andre filmen i hovedkonkurransen i årets filmfestival i Cannes som inneholder glossy lesbisk sex mellom smellvakre hovedpersoner, i filmer som ikke anstrenger seg det spor for tilsløre spekulativiteten. Den andre er «The Handmaiden», en koreansk versjon av britiske Sarah Waters? roman «Fingersmith». Det er to år siden den lesbiske kjærlighetshistorien «Blå er den varmeste fargen», gullpalmevinneren i 2013, ble kritisert for å vise en lang sexscene mellom to kvinner som ifølge flere minnet mer om den mannlige regissørens ønskedrøm enn hvordan et virkelig par ville hatt sex. I 2016 gjøres det ikke noe forsøk på å skjule at dette er stiliserte fantasier som skal appellere til andres fantasi.

Samtidig som det utstudert og dandert lesbiske er å finne på lerretet, blir lesbiske par et vanligere syn utenfor kinoene i Cannes. Tidligere under festivalen gikk Jodie Foster opp den røde løperen sammen med kona, og den mer personorienterte delen av pressen følger årvåken med på Kristen Stewart gjenforening med mer enn én kvinnelig av-og-på-kjæreste i bybildet. Samtidig bemerker kommentatorene at det synes å være større aksept for rent kvinnelige enn rent mannlige par på den vanligvis så heterofile røde løperen - og spør om det kan ha å gjøre med nettopp det lesbiske som pikant popkulturell klisjé.

Om så er, kan ingen klisjé redde Winding Refns unge kvinner i å lide en usalig skjebne. For den som roter rundt i verktøykassen etter provoserende skrutrekkere, finner som sagt ikke bare sex, han finner også vold. Det siste blir klart når en annen av de morderiske hovedpersonene i «The Neon Demon» hoster opp et øye. Og slik går dagene i Cannes.