Lese- menn

MAGASINER: Gjennom 114 år har Vogue fortalt kvinner verden rundt hva de skal ha på seg og hva de skal snakke om akkurat nå. I fjor bestemte Condé Nast, motemagasinets utgiver, som i 2003 lanserte Teen Vogue, at det var mennenes tur. I september 2005 var Men\'s Vogue på gata i USA, og nå foreligger bladets utmerkede tredjenummer. Men\'s Vogue ble lansert i ei tid der blader for menn, takket være publikasjoner som FHM og Maxim, som selger henholdsvis godt over én og to millioner eksemplarer bare i USA, er blitt synonymt med mykporno og trashkultur. Men der FHMs idealcover er en lettkledd glamourmodell, debuterte Men\'s Vogue med skuespiller George Clooney på omslaget.

MEN\'S VOGUE ER, i motsetning til sin mer berømte moderpublikasjon, ikke først og fremst et moteblad. Det er et klassisk herremagasin i den sofistikerte tradisjonen fra Esquire og GQ, med smarte, velskrevne artikler om sport, politikk, klær og kunst. Mens de aller fleste nye titler for herrer frir til de unge mennene, henvender Men\'s Vogue seg først og fremst til målgruppa fra 35 år og oppover. Redaksjonen lager blad for etablerte menn med velfylte bankkonti: Hovedmålgruppen er herrer med en årsinntekt på 100 000 dollar eller mer. I Men\'s Vogue går man ikke av veien for å presentere klokker til 12 000 dollar med den største selvfølgelighet.

DET BETYR slett ikke at man behøver å være millionær for å ha stor glede av Men\'s Vogue. Ideen om at det er avgjørende at alle skal ha råd til å kjøpe ethvert produkt som vises fram i et magasin, er misforstått. I vår tid har luksus vist seg å appellere til overraskende mange. I motsetning til de fleste konkurrentene, undervurderer dessuten ikke bladet leserne sine. «For menn som kan lese», er slagordet til norske Mann. Det kler imidlertid Men\'s Vogue atskillig bedre.

DET NORSKE bladmarkedet mangler et forum for stilsikker journalistikk for menn. FHM trykker så visst ikke artikler for menn som kan lese, og Mann sliter tungt med å finne formen i nisjen mellom pupper-og-øl-bladene og dem som uansett foretrekker utenlandske publikasjoner. Herremagasinmassakren tidlig på 2000-tallet lover ikke godt for nordmenn som ønsker seg en glanset trykksak med hjerne. Men det er lov å håpe.