Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: PISA-undersøkelsen

Leser aldri bøker frivillig

Skal vi verve flere unge til lesing, må vi voksne vise fram at vi leser og fortelle fra det vi leser.

LESELYST: Færre og færre unge leser bøker uten å bli fortalt de må. FOTO: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix
LESELYST: Færre og færre unge leser bøker uten å bli fortalt de må. FOTO: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Norske 15-åringer leser og lærer mindre enn før. PISA-undersøkelsen som nylig ble lagt forteller om lavere score i lesing, status quo i matte og naturfag og en større andel ungdom som aldri leser bok frivillig. Kanskje skal vi ikke være så veldig overrasket over resultatet.

Kari Spjeldnæs
Kari Spjeldnæs Vis mer

PISA-undersøkelsen viser at flere elever enn ved tidligere undersøkelse ikke leser i fritiden, samtidig som tiden til å lese på skjerm øker. Med andre ord: Ungdom leser, men de leser mindre lange tekster. Mange ungdommer leser få eller ingen bøker.

Forelesere på universiteter og høyskoler forteller om ferske studenter som knapt er fortrolig med å lese bøker. Ifølge den amerikanske litteraturprofessoren Katherine Hayles er det ikke lenger opplagt at selv studenter i engelsk litteratur leser hele bøker.

De færreste av oss får stor lyst til å gjøre ting bare fordi andre forteller oss at vi må eller skal. Pekefingeren skaper lite motivasjon. Samtidig er vi – uavhengig av alder – ofte villige til å strekke oss når det finnes mulighet for noe kult og fint. Skal vi verve flere unge til lesing, må vi voksne vise fram at vi leser og fortelle fra det vi leser. Når fakta søkes fram på et blunk via SNL, Wikipedia og Google, når TV-serier og dataspill serverer god underholdning døgnet rundt, når tiden forsvinner i oppdateringer og utveksling i sosiale medier for folk i alle aldre, er det slett ikke opplagt hvorfor noen skal lese bøker.

Når barn og unge sjelden ser voksne lesere med en bok i fanget, er det kanskje ikke så rart at de selv velger bort boken.

Hvorfor anstrenge seg for å lese når en film kan fortelle samme historie? Litteraturen byr bare på ord. Filmen inviterer til en totalopplevelse av lyd og bilde, ferdig anrettet for innlevelse. Kroppsspråk, ansiktsuttrykk, musikk og miljø fyller inn og fyller ut for ordene og fantasien får hvile. Det kan være en fantastisk opplevelse å hengi seg til en film der historien umiddelbart utspiller seg som komplett fortelling.

Når vi leser, må hjernen arbeide mer intensivt for å skape sammenheng, innsikt og erkjennelse. Nettopp fordi vi – bevisst eller ubevisst – utløser mer aktivitet mellom nerveceller og synapser i hjernen, får hjernen mer å jobbe med. Men det er også mer slitsomt.

Skal vi få flere unge til å lese mer, må vi synliggjøre hva som faktisk skjer når vi leser: Når en leser skaper mening av små sorte bokstaver på hvit bakgrunn, skjer det fordi leseren involverer seg og lar egne erfaringer inngå i tolkning av teksten. For at en tekst – et eventyr, en roman, en historisk beretning – skal fremstå som en fortelling, må ordene i teksten gå i kompaniskap med kunnskap og forestillinger leseren selv bringer inn.

Leseren gjør en stor jobb med å utfylle og berike teksten så den oppleves som en historie. Leseren bidrar med betydelig skaperkraft.

Det kan være lett å bytte bok med film. Men det betyr ikke at det å lese og å se er det samme. Bok og film er medier som skaper ulik grad av involvering og inviterer til ulike situasjoner. Mens boken ofte har det best i rolig enerom, kan filmen tjene en helt annen sosial funksjon når den deles av flere samtidig. Boken byr på mer motstand og forutsetter aktiv tilstedeværelse. Boken trenger et selvstendig valg. Det er om regel mer «jobb» å lese en bok enn å se en film. Men det er også gjennom leserarbeidet vi innkasserer den store lesergevinsten.

Bøker kan ta oss med til de merkeligste og mest fjerntliggende steder – både i tid, geografi og fantasi – og likevel klarer vi som leser å koble tekst med assosiasjoner og fylle ut med informasjon vi selv finner på. Eller, vi kan si det sånn: Mens vi leser skaper vi vår egen versjon av forfatterens verk, vi blir vår egen regissør av «filmen» som utspiller seg bak pannebrasken.

Mange unge nærer et sterkt ønske om å skape noe eget. Det er kult å være kreativ. Men originalitet kommer ikke av seg selv. Den som skal skape noe fra grunnen av, noe som ikke finnes fra før, har bedre forutsetning for å lykkes om han eller hun er vant til å sette hjernen i utforskende arbeid – slik den i bunn og grunn alltid gjør når tekst skal berikes og tolkes for å gi mening.

Vi må minne potensielle lesere om at det å lese er å oppøve evnen til medskaping og kreativ tenkning. Det gamle slagordet «les bøker, lag bildene selv» gjelder fremdeles.

Under en T-banetur mot Oslo-sentrum i morgenrushet er det fullt av hender som holder slanke, svarte dingser og hoder med blikk mot skinnende skjerm. Avissider som sneier sidemannen under nesen er ikke å oppdrive, en eneste dame med plass ytterst på et sete skiller seg ut med oppslått bok.

Etter at så mange av oss har fått smarttelefoner og benytter tog- og trikkereiser til oppdateringer, lytting og miniskjermlesing, er langlesingen forsvunnet fra det offentlige rom. Hva som skjer i de tusen hjem, vet vi ikke så mye om. Om vi ønsker at barn og unge skal lese mer, helst mye mer, må vi voksne huske at det vi gjør er enda viktigere enn det vi sier. Ønsker vi å oppfordre til lesing, må vi lese selv.

Mener vi det er viktig at barn utvikler gode lesevaner for å lære mer, er det trolig en fordel om de ofte ser en voksen selv sitte i ro med bok hjemme. Om vi skal dokumentere et byks i lesing på neste PISA-undersøkelse, må vi løpet av de neste to-tre årene demonstrere lesing i praksis og snakke om hva vi leser så enda mange flere vil opplevel lesing som viktig. Når noen skal lese mer, må også mange andre lese mer. Vi må bli flere leseforbilder!