Norske 15-åringer leser og lærer mindre enn før. PISA-undersøkelsen som nylig ble lagt forteller om lavere score i lesing, status quo i matte og naturfag og en større andel ungdom som aldri leser bok frivillig. Kanskje skal vi ikke være så veldig overrasket over resultatet.

PISA-undersøkelsen viser at flere elever enn ved tidligere undersøkelse ikke leser i fritiden, samtidig som tiden til å lese på skjerm øker. Med andre ord: Ungdom leser, men de leser mindre lange tekster. Mange ungdommer leser få eller ingen bøker.

Forelesere på universiteter og høyskoler forteller om ferske studenter som knapt er fortrolig med å lese bøker. Ifølge den amerikanske litteraturprofessoren Katherine Hayles er det ikke lenger opplagt at selv studenter i engelsk litteratur leser hele bøker.

De færreste av oss får stor lyst til å gjøre ting bare fordi andre forteller oss at vi må eller skal. Pekefingeren skaper lite motivasjon. Samtidig er vi – uavhengig av alder – ofte villige til å strekke oss når det finnes mulighet for noe kult og fint. Skal vi verve flere unge til lesing, må vi voksne vise fram at vi leser og fortelle fra det vi leser. Når fakta søkes fram på et blunk via SNL, Wikipedia og Google, når TV-serier og dataspill serverer god underholdning døgnet rundt, når tiden forsvinner i oppdateringer og utveksling i sosiale medier for folk i alle aldre, er det slett ikke opplagt hvorfor noen skal lese bøker.