Tradisjonen tro var helgens bokanmeldelser knyttet til forskjellige former for kriminallitteratur (lenken krever abonnement).
I påsken forventer folk krim i bokform, på TV og i radio — overalt, unntatt i virkeligheten. Mange myter er knyttet til «påskekrim», som er et særnorsk fenomen.
Leser folk mer krim i påsken? Det er så vidt jeg vet ikke undersøkt. Denne uka ligger fire voksenkrim-bøker og to barne- og ungdomsmysterier på listene. At Jo Nesbø ligger på førsteplass, har neppe noe med påsken å gjøre. Han selger året rundt.
Forlagene pøser ut krim i mars og april, måneder som ellers er rolige på bokfronten. Når vi ser bort fra Konkurransetilsynet, som tidligere denne uka sørget for påskekrimstemning på Sehesteds plass og i dalstrøka innafor. Forlagshusenes image som kulturinstitusjoner med høy moral og redelighet, får stadig nye skudd for baugen. Når kommer den første krim?en med forleggere og redaktører i hovedrollen?
Vi må minne om at et av årets påskekrim-tilbud, Martin Olczaks «Akademimordene», handler om seriedrap på medlemmene av Svenska Akademien, som deler ut Nobelprisen. Boka er utgitt av Arve Juritzen, som neppe er den som gråter høyest hvis de store forlagene får seg en smekk. Men la oss se på noen av mytene rundt kriminallitteraturen. Stemmer de?
Hvor stammer for eksempel påskekrimbegrepet fra? Her fins mange teorier.
1) Norsk påske er såpass nifs at man trenger et litterært akkompagnement til ensomme hytter, hylende storm, rasfare, familiehelvete, rus og så videre.
2) Norsk påske er såpass lang at folk trenger dramatisk litteratur for å unngå å kjede seg.
3) Påskrim er en moderne variant av de vårlige, hedenske offerblotene.
4) Påsken er tida da en av historiens best kjente justismord ble gjennomført.
5) Krim i pocketform er lettere å ta med i påskesekken og blir dessuten ofte lagt igjen på hytta.
6) Påskekrim er et markedsføringsfenomen.
Det siste er selvsagt løsningen. Follow the money. I 1923 startet fenomenet med at Gyldendals direktør Harald Grieg reklamerte for boka «Bergenstoget plyndret i natt» på Aftenpostens førsteside, slik at tittelen så ut som et oppslag. Boka var skrevet av Niels Lie og Griegs bror Nordahl under pseudonymet Jonathan Jerv. Dette ga forlagene noen gode ideer.
Nesten tjue år etter Griegs framstøt, i romanen «Nattmennesket» (1941), henviser Bernhard Borge alias André Bjerke til at folk legger krimromaner i påskesekken.
Så er spørsmålet hvor dårlig samvittighet man bør ha om man leser krim i påsken, eller krim i det hele tatt. Bør man ikke heller lese Dante, Dickens, Dostojevskij eller Duun? Nobelpriskandidaten Jon Fosse har for eksempel uttalt gjentatte ganger at krim ikke er litteratur.
Det må avvises som det rene tåkeprat, eller i dette tilfellet grotteprat. Krim er ikke bare litteratur, men til tider svært avansert romankunst. Det beste av det som kalles krim, utmerker seg mer med variasjon, bredde og originalitet enn det motsatte. Bare den som ikke er interessert i krim, tror at det fins en formel alle krimforfattere benytter seg av.
Uansett, hvis du vil slå flere påskeegg i en smekk, kan du jo lese Bill O?Reilly og Martin Dugards nylig utkomne «Mordet på Jesus». Og ha en riktig god påske!
