ANMELDELSE: Roman nummer tre om etterforsker Kolbjørn Kristiansen følger samme oppskrift som de to foregående. Heldigvis. «Katalysatormordet» er nemlig så underholdende og kløktig komponert at jeg gjerne leser 15 bøker til i samme serie.

Treffer planken Med debuten traff Hans Olav Lahlum på mange måter planken både i sitt valg av hovedperson, tidsepoke og krimsjanger. Mens stadig flere skriver researchtunge spenningsromaner med et mylder av karakterer og handlingstråder, valgte Lahlum å gå tilbake til en enklere og mer renskåret form.

I den forrige boka var Agatha Christie et uttalt forbilde. Denne gangen er det amerikanske Ross Macdonald. Mysteriene i Macdonalds romaner har ofte sitt opphav og sin løsning i familiehistorier. Sånn er det også i «Katalysatormordene».

Funnet skutt August 1970. En ung kvinne blir funnet skutt på en trikkeholdeplass. To år tidligere blir hennes forlovede sporløst borte under en hyttetur. De to var medlemmer av en liten, venstreradikal gruppering. Sporene leder derfra til en gruppe gamle landssvikere — og til politiets egen overvåkingsenhet. Dessuten er det mye som tyder på at noe atskillig mer dramatisk er i emning.