HUSKER MINDRE: En ny studie tyder på at vi husker dårligere når vi leser på brett enn på papir.
Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpix
HUSKER MINDRE: En ny studie tyder på at vi husker dårligere når vi leser på brett enn på papir. Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpixVis mer

Leser vi dårligere på brett?

Ny studie avslører e-bokhukommelsen.

Kommentar

Alle som noen gang har lest til eksamen, vet at det er lettere å huske pensum dersom du tar notater underveis i lesingen — enten du kikker gjennom notatene etterpå eller ikke.

Vi leser ikke bare med øynene. Fysiske forhold har mye å si for hvordan vi oppfatter det vi leser. Derfor bør det ikke overraske oss vi leser annerledes på brett enn på papir.

Det kom fram i en samarbeidsrapport fra Universitetet i Stavanger og franske Aix-Marseille Université, som ble lagt fram i forrige måned og omtalt av flere internasjonale medier de siste ukene.

Forskerne, ledet av Anne Mangen ved UiS, ga femti lesere en novelle av spenningsforfatter Elisabeth George. Halvparten leste i ei pocketbok, den andre halvparten på et Kindle-lesebrett. Pocketbok-leserne var betydelig flinkere til å huske hva som skjedde når i historien, og til å plassere hendelsene i korrekt rekkefølge, enn de som hadde lest på brett.

1-0 til papirnostalgikerne, eller? Mangen understreker at det er behov for mer forskning for å kunne slå fast hvorfor resultatet ble slik. Men kanskje peker funnene på en tendens som på sikt kan påvirke innholdet i bøkene. Blir det flere gjentakelser eller oppsummeringer i teksten, for å avhjelpe leserens gullfiskhukommelse? Eller kanskje lenker tilbake til relevante avsnitt, som kan forklare hvem den og den romanfiguren er? Eller er romanen, slik vi kjenner den, en truet art, siden det er lettere å konsentrere seg om kortere tekster og artikler når vi leser på mobilen?

En artikkel i Morgenbladet tidligere i sommer pekte på noe av det samme: Det kan være tøft å holde på konsentrasjonen når vi leser bøker på mobil og nettbrett. Der vi tidligere kunne snakke om å synke ned i en roman, gjør stadige sms?er og e-poster og push-varsler fra Facebook og Twitter at vi i stedet bare blir liggende og vake i overflaten.

Det er åpenbart forskjell på hva du leser, og i hvilken sammenheng du leser. Som litteraturjournalist må jeg ofte lese bøker før de har gått i trykken, dermed blir det mange pdf-manus på mobilen og lesebrettet — enda mindre lesevennlig enn vanlige ebøker. Men leser jeg grunnere? Nei, det vil jeg ikke si. Selvsagt kan lesemodusen spille inn — jeg leser jo nøye når jeg skal intervjue forfatteren eller anmelde boka.

Det viktigste er vel at duppedittene har gjort det lettere for meg å lese mer, og på flere steder. Samme hvor liten eller fullstappet veska er — mobilen er det alltid plass til, og den er enkel å fiske opp, selv i den mest ubekvemme og inneklemte positur på bussen hjem i rushtrafikken. Så får det heller være at jeg ofte må en tur innom Twitter eller Facebook først.

Det er jo litteratur der også — se bare på Frode Gryttens Twitter-novellebok, som kommer senere i høst. Eller Pål Norheims kortprosabok, satt sammen av Facebook-oppdateringer, som vi anmelder i dag.

«Facebook er som skapt til dette. Og korttekster rommer jo ikke bare bagateller: Tre fjerdedeler av Nietzsches produksjon kunne vært publisert på FB», skrev Norheim selv på Facebook denne uka.

Vil Grytten og Norheim vil bli lest annereledes, nå som tekstene deres kommer ut i (papir)bokform? Det kan bli interessant å se.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook