Leserne reagerer mot bokhandlerne

Hele 70 % av bokklubbmedlemmene sier i en fersk undersøkelse at det ikke er sannsynlig at de fortsetter å være medlem av en bokklubb hvis prisfordelen fjernes, skriver Kristenn Einarsson.

NÅR BOKBRANSJENS

rammebetingelser skal endres, er det viktig å ha en rettesnor for hva man vil oppnå. At bokkjøperne skal ha minst like gode vilkår som nå - eller helst bedre - burde alle kunne enes om. Men bokhandlerne foreslår det motsatte! Våre undersøkelser tyder på at dette vil føre til en kraftig reduksjon av markedet for den samtidige litteraturen.

Hva særpreger den litterære formidlingen i Norge? Det finnes bokklubbmedlemskap i over 40 % av landets husstander, og mer enn 500 bokhandlere. De to salgskanalene lever godt side om side, og begge er opptatt av kvalitetslitteraturen. Over en million nordmenn forholder seg til skjønnlitteratur. De er medlemmer av bokklubber, handler i bokhandel og låner på bibliotekene. Vi har en omfattende lesning av god litteratur i Norge, stor interesse for bøker, og mange forfattere med suksess så vel i Norge som i utlandet.

I SNART 30 ÅR

har bokklubbene bidratt til å opparbeide en interesse for den samtidige litteraturen i Norge som er unik i verdenssammenheng. Sammenlikner vi med Danmark, er omsetningen i Norge minst 50 % høyere. Det som primært skiller de to landenes litteraturformidling er at det i Norge finnes bokklubber for nye bøker. Men nå er situasjonen den at bokklubbenes andel av markedet for samtidslitteraturen går tilbake. I 2001 hadde bokklubbene 62 % av markedet for ny skjønnlitteratur, i 2003 sank den til 58 %. Det er viktig å kjenne til denne utviklingen før man vurderer å begrense bokklubbene.

BOKKLUBBENE BLE LANSERT

i tett samarbeid med bokhandlerne. Alle bokhandlere - med unntak av en - deltok i lanseringen av Bokklubben Nye Bøker i 1976. På det viset kunne de delta i å utvide markedet for den samtidige kvalitetslitteraturen, som ikke hadde den utbredelse den fortjente. I bokhandelen kunne kundene bli medlem og velge tre titler fra det forrige års bokhøst for 10 kroner pr. bok. Bokhandlerne forklarte kundene om de to måtene å skaffe seg den samtidige litteraturen: Du kunne bli med i en bokklubb hvor du fikk rabatt, men med et avbestillingssystem. Eller du kunne gå i bokhandelen når det passet deg og handle til full pris.

SAMTIDIGHET HAR SKAPT

et nytt marked. Den første bokklubben for samtidig litteratur ble ikke uten grunn kalt Bokklubben Nye Bøker. Lanseringen oppnådde det som var ønsket av en samlet bransje: å få publikum til å lese og interessere seg for samtidslitteraturen. Bokklubbenes massive markedsføring har skapt - og skaper - interesse for de nye bøkene generelt, og noen utvalgte spesielt.

Bokklubbmedlemmene er fornøyd med medlemskapet. Undersøkelsene viser at det er kombinasjonen av å bli holdt orientert og få veiledning, få bøker til lavere priser og få bøkene rett hjem når de kommer ut, som gjør dem fornøyde. Summen av dette gjør et medlemskap i en samtidig bokklubb interessant.

Bokklubbbene utvider markedet til glede for alle salgskanaler. I en nylig gjennomført undersøkelse sier hele to tredeler av bokklubbmedlemmene at de blir motivert til å lese mer enn de ellers ville ha gjort gjennom informasjonen fra bokklubbene. En tredel sier at de noen ganger leser om bøkene i bokklubbenes informasjon, men kjøper boka i bokhandelen eller låner den på biblioteket.

Bokhandlerne vil forverre bokkjøpernes kår. Bokhandlerne vil nå fjerne bokklubbrabatten. Siden den første bokklubben ble lansert i USA i 1917 - og i Norge i 1961 - har bokklubbene tilbudt en prisfordel. Til gjengjeld har det nye medlemmet forpliktet seg til å delta i en form for abonnementssystem. Som for andre produkter, som blant annet aviser, er dette to velkjente salgsformer som lever side om side. Forslaget om å innføre samme pris for boka, enten du påtar deg en forpliktelse eller ikke, strider mot denne salgslogikken. Men bokhandlernes forslag betyr noe mer: Forlagene kommer til å sette samme pris på den enkelte bok som nå, men bokklubbene skal tvinges til å øke prisen på bokklubbøkene med hele 33 % for at prisen skal bli den samme som i bokhandelen.

DETTE VIL IKKE

bokkjøperne være med på! Hele 70 % av bokklubbmedlemmene sier i undersøkelsen vi nå har gjennomført at det ikke er sannsynlig at de fortsetter å være medlem av en bokklubb hvis prisfordelen fjernes, bare 12 % sier at det er sannsynlig at de vil fortsette å være medlem. På spørsmål om de vil kjøpe like mange bøker hvis prisforskjellen blir fjernet, svarer 75 % at det vil de ikke.

Bare 10 % mener det er sannsynlig at de vil kjøpe like mange bøker som nå. En slik endring vil ha stor betydning for bokkjøpet, de samtidige bokklubbene svekkes kraftig, men viktigere er det at markedet for skjønn- og generell litteratur vil reduseres betraktelig. Et bortfall av bokklubbsalg vil ikke bli kompensert av salg i bokhandelen. Resultatet blir at bokkjøperne betaler mer for mange av (de færre) bøkene de skaffer seg.

DET TRENGS EN

justering. Den skjerpede konkurransen mellom bokklubbene har ført til at minstekjøpsforpliktelsene er fjernet. Store mengder velkomstbøker sendes ut, og selv om de enkelte markedsaktivitetene har vært fornuftige, ønsker en samlet bransje en reduksjon i omfanget. Vi har derfor foreslått at minstekjøp for bokklubbmedlemmer skal gjeninnføres som en forpliktelse. Og at det skal være en balanse mellom det antall bøker et nytt medlem må forplikte seg til å kjøpe, sammenliknet med hva vedkommende får i velkomsttilbud. Dette vil redusere bruken av velkomstbøker kraftig, noe de fleste i det bokkjøpende publikum vil forstå og akseptere.

Dette vil redusere bokklubbene. Likevel støttet vi dette forslaget på et møte med kulturministeren i går. Det vil løse bransjens problem uten at det vil lamme bokklubbenes mulighet til fortsatt å være et viktig bindeledd mellom forfatter og leser. Norsk bokbransje trenger bokklubbenes oppsøkende, aktive og intense markedsføring av kvalitetslitteraturen. Den er et utmerket supplement til det gode norske bokhandlersystemet som har vist seg å blomstre under utvik-lingstiden for bokklubbene, og som får ytterligere muligheter når det er å vente at bok-klubbenes markedsandel vil synke.

ØKES BOKKLUBBPRISENE

med 33 % vil bokkjøperne gjøre opprør. Bokkjøperne følger med i det som skjer i bokbransjen, og de er entydige på at de venter billigere bøker og flere gode tilbud etter årsskiftet. Ikke det motsatte. Bokhandlerne er på kollisjonskurs med bokkjøperne med sitt forslag. Fjerning av samtidsbokklubbenes rett til å gi ut nye bøker med prisfordel er å sammenlikne med en amputasjon av en svært sentral del av et velfungerende litterært formidlingssystem. Det vil være en hån mot bokkjøperen - og mot forfatterens mulighet for å nå et bredt publikum.