Leseverdig dekadanse

«Jeg har den samme sykdommen som des Esseintes,» sa Oscar Wilde en gang og viste til helten i Joris-Karl Huysmans' (1848- 1907) dekadansemanifest «Mot strømmen» fra 1884.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Romanen regnes som en klassiker innen dekadanselitteraturen, bl.a. lot Wilde sin Dorian Gray kjøpe ni førsteutgaver av boka, mens Arne Garborg i «Trætte Mænd» lar Gabriel Gram si følgende: «Interessante fyrer disse nyeste franskmænd jeg tog med; især Huysmans, han er fin. Og rar.»

Andre klassikere innenfor denne raffinerte undergangslitteraturen er Baudelaire, Verlaine og Rilke, Ola Hansson og Herman Bang.

Men hvilken sykdom er det Oscar Wilde og des Esseintes led av? Jo, en overkultivert europeisk fin de sihcle-lede. Hertug Jean des Esseintes stammer fra en føydal adelsfamilie som en gang besto av «grove atleter og morske ryttere», men hvis blod nå er så uttynnet at den eneste gjenlevende arving er mager, nervøs og anemisk, med hule kinn og kalde, stålblå øyne. Tidlig foreldreløs, rik og lynende intelligent, avslutter han jesuittskolen, der han allerede som tenåring gikk lei Augustins jeremiader, og reiser til Paris «drevet av en umåtelig trang til å skitne til familieminnene med uverdige gjerninger».

Her bruker han opp store deler av arven på klær, festivitas, skuespillerinner, etter hvert unge menn og til slutt den androgyne sirkusartisten Miss Urania. Men han går lei sitt dandyliv og ektravagante påfunn, sin forfengelighet og villede eksentrisme, og trekker seg tilbake til et lite hus i Fontenay, holder middag i anledning sin avdøde virilitet, og begynner sin eremittiske nattlige munketilværelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer