UTRADISJONELL: Jamie Ford har skrevet en annerledes kjærlighetsfortelling fra andre verdenskrig. Foto: WWW.JAMIEFORD.COM
UTRADISJONELL: Jamie Ford har skrevet en annerledes kjærlighetsfortelling fra andre verdenskrig. Foto: WWW.JAMIEFORD.COMVis mer

Leseverdig og utypisk bestselger

«Hotellet på hjørnet av bitter og søt» er en behersket kjærlighetsberetning fra andre verdenskrig.

||| ANMELDELSE: Mange uker på New York Times bestselgerliste, utgivelse i tretten land og 60 000 solgte bøker, bare i Norge. «Hotellet på hjørnet av bitter og søt» er ingen ordinær debutroman.

Amerikansk-kinesiske Jamie Ford har skapt en annerledes kjærlighetsfortelling, som bringer enda noen nyanser til historien om andre verdenskrig.  

To tidslag Seattle, 1986: I kjelleren på Panama Hotell dukker det opp eiendeler som japanske familier fikk lagret der i 1942. Hotelleieren viser fram en støvete, japansk parasoll for skuelystne. Blant de oppmøtte står en femtiseks år gammel kineser, Henry, som naglet fast. Parasollen bringer fram minnet om kjærhetshistorien hans med japanske Keiko, over førti år tidligere.            

Leseverdig og utypisk bestselger

Fords roman veksler mellom disse to tidslagene; mellom Henrys nye liv som enkemann i 1986, og som ung gutt i krigsårene.

Som tolvåring er Henry utsatt og ensom. Han er den eneste ikke-hvite på skolen, og guttene er ute etter ham. Og hjemme, i Seattles Chinatown, er det ikke stort bedre. Faren forbyr ham å snakke kinesisk. Henry må snakke engelsk, et språk foreldrene knapt forstår. Det isolerer ham ytterligere. Samtidig tvinger faren gutten til å gå med buttonen «Jeg er kineser». Han vil ikke risikere at folk tar Henry for å være japaner; et folkeslag faren, og mange andre i tida etter Pearl Harbor, hater.            

Da den japanske ungjenta Keiko ankommer Henrys skole, blir det starten på et nært vennskap. Men nettet strammes raskt rundt Seattles innbyggere av japansk herkomst, og Keikos familie sendes, som alle andre i Japantown, til interneringsleire inne i landet. En hel bydel legges død.  

Ny vinkel Denne vinklingen gjør romanen interessant. Ford skriver om USAs behandling av sine japanske innbyggere, som under krigen ble sendt vekk fra hjemmene sine, til kummerlige leire.

Det ble gjort for deres egen beskyttelse, ble det sagt, men som gruppe ble japanerne behandlet som mulige spioner og kollaboratører. De måtte vekk fra kysten, som var en mulig kommunikasjonslinje. For Keiko og Henrys kjærlighet blir atskillelsen skjellsettende.            

Bakgrunnsmusikken i romanen er førtitallets jazz, og Ford gir liv til noen tydelige karakterer fra denne tida, og dette miljøet. Han fører en edruelig og behersket prosa: Her er ingen hang til svulstigheter og klisjeer, verken i språk eller plot. Derfor er det skuffende at romanen blir bløtere og mer forutsigbar ettersom slutten nærmer seg. «Hotellet ved hjørnet av bitter og søt» er likevel en leseverdig fortelling — om å finne det søte i alt det bitre livet byr på.