Aleksandr har vokst opp i Oslo som sønn av en sovjetisk diplomat. Hjemme igjen i Sovjetunionen utviklet han seg til å bli en dissident og levde som bohem med forskjellige strøjobber før han vendte tilbake til Norge som reisefører.

Det eneste som opplyses om jeg-personens ytre livsløp, er at han kom til Russland for første gang som 19-åring, og at han i flere år før dette strevde med å lære seg russisk.

Det er altså to stemmer så å si uten kropp som fører en essayistisk samtale. Det gis ingen informasjoner om de samtalende mennenes fysiske begjær og lengsler, og de snakker aldri om sånne ting, men har noen nedsettende kommentarer til nordmenns dyrking av det sunne og røykeloven. Men det vil være fryktelig feil å tolke dette som tegn på hedonistiske tilbøyeligheter. Det er nok heller et tegn på at de hever seg over det legemlige, ganske høyt også.

Uten jåleri

Kan to sånne stemmer fungere gjennom 330 sider? De gjør det. Det skyldes at Peter Normann Waage med enkle virkemidler og uten jåleri utnytter det trykk det gir framstillingen å sette to stemmer mot hverandre. Utover i boka forfekter de to stemmene standpunkter som faller mer og mer sammen, likevel fungerer det.