Let's Talk About Love

Vakkert, så inderlig vakkert. Til å få mark av.

En av de stemmene som blir verdsatt aller høyest i popverdenen tilhører Celine Dion. Hun synger P4-vakkert og det klinger flott - også når myntene fra cd-salget renner i strie strømmer fra kjøper, via forhandler til plateselskap og artist. Joda, det er helt i orden.

Søtladen

Men jeg synes vokalpopen blir så stemningsoverlesset og svulstig. Hensikten synes å være å presentere noe som er oversanselig vakkert, inderlig nært og utrolig nakent. Det blir rett og slett overkill. Forsøker hun å vinne verdensmesterskapet i smektende, søtladen popmusikk?

Dion har en praktfull stemme, men det å synge vakkert bør ikke være synonymt med kvalitet. Den eneste gangen hun er i nærheten av å være litt rampete, er på låta «Treat Her Like A Lady».

Streisand

På «Tell Him» synger hun duett med Barbra Streisand. Hennes karakteristiske stemme er det ikke noe galt med, den heller. Men også denne låta drukner i overdreven nytelse.

Det er like lite saft i musikken som i den måten hun framstår på platecoveret: pudret, softfotografert og anemisk.

Men for det store publikumet som liker Celine Dion, er nok dette et sikkkert kjøp. Garantert.

ANDERS GRØNNEBERG