REDDE FOR KINA: Hele morgenen gikk før siste års vinner av fredsprisen, Barack Obama, gratulerte sin etterfølger. Alle svettet tydeligvis over formuleringene i uttalelsen, skriver den amerikanske forfatteren Anne Applebaum. Her er Liu Xia, kona til fredsprisvinneren, med et bilde av sin fengslede ektemann. Foto: Reuters/Scanpix
REDDE FOR KINA: Hele morgenen gikk før siste års vinner av fredsprisen, Barack Obama, gratulerte sin etterfølger. Alle svettet tydeligvis over formuleringene i uttalelsen, skriver den amerikanske forfatteren Anne Applebaum. Her er Liu Xia, kona til fredsprisvinneren, med et bilde av sin fengslede ektemann. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

Lett for dem å si

NOBELS FREDSPRIS: Det er knapt noen andre land enn Norge som er så økonomisk uavhengige at de våger å tråkke Kina på tærne.

||| BARE TIMER etter at årets Nobels Fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble offentliggjort, kom kinesiske myndigheters reaksjon -  som fra et ferdigskrevet manus. Som ventet, og treffende nok i og med at Liu er en forkjemper for en fri presse, fjernet de nyheten fra kinesiske websider, Lius navn fra Twitter, og blokkerte en CCN-sending fra Oslo. De kom også med en standardavvisning av tildelingen.

En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet beskrev Liu som «kriminell dømt til fengsel av kinesiske myndigheter for brudd på kinesisk lov». Ved å gi ham fredsprisen, hadde nobelkomiteen «gjort seg skyldige i blasfemi mot fredsprisen».

Han sluttet ikke der. «Tidligere hadde Kina og Norge et godt forhold», sa han truende. Slik er det ikke lenger.

PÅ DETTE er det bare en mulig reaksjon: Hvem bryr seg om norsk-kinesiske relasjoner? Det gjør i hvert fall ikke nordmennene. Deres  beundringsverdig høye levestandard kommer av det lave folketallet og de store olje- og gassressursene, ikke handel med Kina.

Det er riktig at norske myndighetene er i forhandlinger med Kina om en frihandelsavtale, men den har ikke særlig stor betydning. I det store bildet er Norges handel med Kina (to prosent av eksporten og syv prosent av importen) bare en liten brøkdel av handelen med EU, og går dessuten fullstendig i kinesisk favør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OG NETTOPP det er, selvfølgelig, poenget. Da han etablerte prisen erklærte den svenske dynamittmillionæren Alfred Nobel at fredspriskomiteen skulle bestå utelukkende av fem nordmenn. Hans begrunnelse: Norge er utenfor europeisk mainstream, og nordmenn har dermed mindre sannsynlighet for å være korrupte. Og som jeg påpekte i fjor — da nobelprisen uventet gikk til den nyvalgte Barack Obama — er nordmennene, utenfor Europa som de er, mer tilbøyelige til å være eksentrikere.

I dette tilfellet viser eksentrisiteten seg i at de ikke bryr seg det minste om de kinesiske myndighetenes reaksjon.

I VÅR MODERNE VERDEN er det ikke mange nasjoner som er i en posisjon der de kan oppføre seg slik. Britene og franskmennene applauderte tildelingen forsiktig. Begge talsmennene for utenriksdepartementene deres erklærte umiddelbart at de tidligere hadde bedt Kina løslate Liu. Men EU var mer forsiktige: Kommisjonens president Jose Manuel Barroso kom med en generell uttalelse til støtte for «alle de menneskene i verden som med store personlige offer kjemper for frihet og menneskerettigheter.»

DET HVITE HUS var imidlertid bekymringsfult stille: Til tross for at utenriksminister Hillary Clinton ba om Lius løslatelse på en demokratikonferanse sist sommer, kom ikke utenriksdepartementet med en umiddelbar gratulasjon etter at tildelingen ble kjent. De klarte imidlertid å komme med en uttalelse om 40-årsmarkeringen for Fijis frigjøring.

Mer presist: Hele morgenen gikk før siste års vinner gratulerte sin etterfølger. Da det var formiddag i østen var ennå ikke et ord sagt. Alle svettet tydeligvis over formuleringene i uttalelsen.

TIL SIST kom den. Presidenten beskrev Liu som en «veltalende og modig talsmann for universelle verdier», ba kinesiske myndigheter løslate ham «så snart som mulig», og nevnte i forbifarten den «dramatiske fremgangen i økonomiske reformer i Kina» i tilfelle noens følelser var såre.

Han avslo å utdype ytterligere da ham møtte pressen i hagen for å si sitt offisielle farvell til Jim Jones.

Men så er vi ikke nordmenn, heller.

Anne Applebaum er spaltist i The Washington Post og Slate Magazine. Hun har skrevet bøkene «Between East and West: Across the Borderlands of Europe» og «Gulag: A History», som skaffet henne Pulitzerprisen i 2004.

Copyright: 2010 WPNI Slate.