RYGGSEKKNORDMANN: Teaterregissør Alexander Mørk-Eidem savner den norske tur-mentaliteten, og tviholder på ryggsekken. Han mener han ikke kunne laget samme versjon av Peer GYnt om han ikke hadde bodd i et annet land. Her på Hornstull på Søder i Stockholm.
RYGGSEKKNORDMANN: Teaterregissør Alexander Mørk-Eidem savner den norske tur-mentaliteten, og tviholder på ryggsekken. Han mener han ikke kunne laget samme versjon av Peer GYnt om han ikke hadde bodd i et annet land. Her på Hornstull på Søder i Stockholm.Vis mer

- Lettere å se Norge fra Sverige

Regissør Alexander Mørk-Eidem (43) er glad han slipper å møte Erna Solberg på butikken etter å ha harselert med henne i «Peer Gynt».

- Etter tolv år her føler jeg meg nok litt halvsvensk. Det fine med det er at jeg føler meg hjemme i to land  - på den andre side kan du si at jeg alltid er på ferie, sier Alexander Mørk-Eidem.

Den norske teaterregissøren er for lengst genierklært etter rekke store oppsetninger både på Nationaltheatret og på Stockholms Stadsteater, der han jobber i dag. Dagbladet møter ham på en cafe i Hornstull på Søder i Stockholm, der han bor med skuespillerkona Louise Peterhoff, sønnen på ni og ei bonusdatter på åtte. Han starter intervjuet på svorsk, men går mer og mer over til norsk.

Erna uten ryggrad I suksessoppsetningen av «Peer Gynt» på Nationaltheatret har han valgt å plassere hovedpersonen i tv-studio hos Fredrik Skavlan, og både Siv og Erna dukker etter hvert opp på scenen - sistnevnte, spilt av Anne Krigsvoll, virrende rundt i blå kjole uten ryggrad.

Les Dagbladets anmeldelse her.

- I et lite land som Norge er det vanskelig å gjøre en så grov satire, det kunne jeg aldri gjort om jeg hadde bodd her og møtt på Erna Solberg på butikken. Samtidig er scenene med Erna og Siv så grove at de ikke får injurierende kraft, det er ikke skolerevy, det er mye verre, sier Mørk-Eidem og ler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom moderniseringen av Ibsens stykke ønsker han å si noe om den norske nyrikheten og selvbildet vårt - som kanskje ikke er så sjarmerende når alt kommer til alt. Det er lettere å se fra utsida.
- Den gjennomgående tanken er at Norge er blitt mer og mer likt Peer Gynt, vi er mer egoistiske og mer opptatt av å være oss selv nok, sier Mørk-Eidem.

Barnearbeid eller ikke? Deler av den samme tematikken går igjen i regissørens neste oppsetning i Stockholm, nemlig Ibsens «En folkefiende», der miljøvern står sentralt i Eidems versjon.

- Det interessante med denne historien er hvorfor folk stadig handler mot bedre vitende. Samtidig ser jeg jo på meg selv at det er ting jeg kanskje helst ikke vil vite, som om genseren min er laget av barnearbeidere, eller om det er greit å kjøpe boxere på H&M. Og hva skjer med boligprisene i nabolaget dersom det oppdages at badevannet er forgiftet, som i «En folkefiende»? Dette er ikke alltid lette valg å ta, sier Mørk-Eidem.
Kona Louise Peterhoff spiller også i stykket.

Må kunne gå på snørra Den norske regissøren har de siste åra i stor grad kunnet velge hva han vil jobbe med, og innrømmer at det er hyggelig å få ros.

- Jeg har nok en miks av høy og lav selvtillit, og kjenner på prestasjonsangsten hele veien. Samtidig er det veldig hyggelig å få gode ord, sier Mørk-Eidem.

PÅ HJEMMEBANE: Alexander Mørk Eidem bor i bydelen Hornstull på Söder. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
PÅ HJEMMEBANE: Alexander Mørk Eidem bor i bydelen Hornstull på Söder. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer

Et av hans neste prosjekter blir på Operaen i Oslo, og der kjenner han allerede på en gryende prestasjonsangst. Bare en gang før har han jobbet med opera, og syntes det var en utfordring.

- Det er en annen verden enn teateret. Men jeg liker å gjøre ting jeg ikke har gjort før. Å tro at du kan noe, er en sikker oppskrift på å bli kjedelig. Jeg tror at for å få til noe bra må du også noen ganger gå skikkelig på snørra. Det har jeg også gjort, sier Mørk-Eidem.

Elsker tv-serier - Hva drømmer du om å gjøre?
- Jeg har vært utrolig heldig som har fått gjort mye av det jeg drømmer om. Da blir man veldig nåtidsbevisst. Jeg har syslet litt med tanken på film, men det er en helt annen jobb, et helt annet yrke, så det er ikke bare å sale om. Jeg har ikke kjempehøy selvtillit, så jeg vet ikke om jeg klarer å være i en bransje der du gjerne må slåss for et manus i to-tre år. Samtidig er jeg litt for rastløs til å jobbe så langsiktig, sier Mørk-Eidem.

Han har også vært innom tanken på å jobbe med tv-serier.

- Det er nok det jeg ser mest på selv, og det er kanskje noe av det morsomste. På film må du knytte igjen sekken etter en time og tjue minutter, men i en tv-serie har du mer tid til å fortelle en historie. Samtidig så skriver ikke jeg fra skratch, det er noe jeg har utrolig respekt for - jeg bare bearbeider andres stoff, sier regissøren.

Skriver svorsk Han er kjent for å modernisere klassikere som ikke bare «Peer Gynt» og «En folkefiende», men også Kiplings «Jungelboken» og Tsjekhovs «Tre søstre».
- Jeg ønsker at en teateroppsetning skal være relevant også i samtida, og da føler jeg ofte at visse grep må tas. De fleste teaterstykkene er skrevet i en kontekst, og min jobb blir da å gjøre en slags oversetting av den konteksten. Publikum kan såklart gjøre den forflytningen selv, men da bruker de så mye krefter på å tenke og analysere underveis. Jeg vil at opplevelsen skal være emosjonell, at man kjenner seg igjen og lever seg inn i det som skjer på scenen, og at det i sin tur trigger intellektet, sier Mørk-Eidem, og innrømmer at han gjerne skulle skrevet selv - dersom han kunne.

Han jobber helst på norsk, og de svenske manusene hans er på en slags norsk-svorsk når de havner i hendene på skuespillerne.

- Det hender skuespillerne først blir sure når de ser manus, men fordelen med det er at de jobber mer med sine egne replikker og sitt eget språk, og får en større og dypere forståelse av hva de sier på scenen.

Hus på Vega Sønnen Alfred er blitt ni år, og det gjør det lettere for Alexander Mørk-Eidem å jobbe litt mer i hjemlandet enn før. Kanskje flytter han hjem en vakker dag, men det blir ikke med det første. Når tida strekker til sitter han gjerne og jobber med manus i sommerhuset på øya Vega i Nordland, farens, tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk-Eidems hjemsted.

- Det kan vel hende jeg flytter til Norge en gang, men det blir i så fall langt fram i tid. Jeg har svenske barn, så nå er det her jeg må og vil være. Men jeg er jo en norsk fyr i Sverige, jeg savner litt å gå på tur og gå på ski, sier Alexander Mørk-Eidem.

ELLEVILT: Erna Solberg (Anne Krigsvoll) surrer rundt på scenen uten ryggrad, og støttes av Siv Jensen (Marika Enstad) i bakgrunnen. Foto: Gisle Bjørneby/Nationaltheatret
ELLEVILT: Erna Solberg (Anne Krigsvoll) surrer rundt på scenen uten ryggrad, og støttes av Siv Jensen (Marika Enstad) i bakgrunnen. Foto: Gisle Bjørneby/Nationaltheatret Vis mer

- Og som du ser, jeg går jo med ryggsekk. Det er det bare nordmenn som gjør her i Stockholm, sier han og ler.