Lettfordøyd pop

Romantisk komedie med formildende doser ironi og sjarm.

FILM: Det beste ved «Music and Lyrics» er faktisk popvideoen innledningsvis. Dundrende 1980-talls MTV, med to vrikkende boybandidoler, postmodernistiske sjakkruter, skumlagte hockeysveiser og dansbar lettvektermusikk. Wham!

Tilbakeblikket er ironisk så det holder. En av de to hasbeen\'ene er Hugh Grant, forhenværende medlem av popduoen PoP! Men han er «den andre», den glemte, som Andrew Ridge... et-ellet-annet i Wham!

Marc Lawrences romantiske komedie står seg på en viss ironisk distanse til popindustrien: både til gamleguttas pinlige comebacks i altfor trange jeans og til Britney-kloningenes halvnakne rumpeflørting med orientalske religioner.

Han har også skrevet replikker som ikke er pinlige hele tiden. Innimellom er de faktisk vittige og treffende. Her er like mye syre som sirup.

Som i Lawrences «Two Weeks Notice» (2002), er Hugh Grant enda en gang Hugh Grant, med hodet litt på skakke idet han avleverer sine lett stotrende replikker. Men Grant kan sin komiske timing. Og selv om «Music and Lyrics» er ganske A4 i sin feelgood-sjanger, må man kunne si at dette er uskyldig moro. Mer underholdende enn irriterende en vanlig kinokveld.

Grant spiller Alex Hunter, en gårsdagens mann som nå opptrer på varemesser og husker-du-fester. Et ungt stjerneskudd med bar mage (Haley Bennett) vil ha ham til å skrive en låt til sitt nye album, og det er Hunters eneste sjanse til å unngå å bli dumpet fra neste folkparkturné. Han sier ja, men har problemer med å sette to ord etter hverandre på notearket. Inn kommer Sophie (Drew Barrymore) som er hyret til å vanne blomstene i leiligheten hans. Hun viser seg å være skaplyriker, og et fruktbart kompaniskap er innledet. Som sagt, uskyldig moro.