Lettvint fra «supertrio»

Du har nok hørt det meste før.

CD: Willie Nelson utgjorde sammen med Kris Kristofferson og avdøde Johnny Cash og Waylon Jennings countrymusikkens eneste virkelige supergruppe, The Highwaymen. Willie, Merle og Ray kommer aldri i nærheten, om det har vært en ambisjon, men serverer 22 trivelige låter på to cd-er (til tross for at materialet faktisk hadde fått plass på én).

Utdøende rase

Tittelen «Last Of The Breed» henspiller på at disse tre er de siste utøverne innenfor en utdøende rase, artister som spiller såkalt honky tonk (tradisjonell, klassisk countrymusikk) og western swing. Dessverre er den blitt pludrete og forutsigbar. Det kan virke som om de har «rasket sammen» noen låter og godt i studio. Noen utpreget triofølelse får man heller ikke, og Willie drukner litt i denne settingen.

Gjenbruk

Dette er hyperaktive Nelsons tredje plate på et år, men utgangspunktet er annerledes. For første gang har han vært i studio med sine tidligere duettpartnere Merle Haggard og Ray Price - sammen. Merle er mest kjent for hiten «Okie From Muskogee», men har en lang hitrekke som er mer interessant enn akkurat den. Ray er countrycrooneren framfor noen. Men både låtvalget og arrangementene på dette albumet kunne vært mer spennende. Gjenbruk er blitt en spesialitet, ikke minst for Willie. Det gjelder også når han plukker låter. «Back To Earth» er fin den, men den er fra hans fjorårsalbum «Songbird», «Still Water Runs The Deepest» spilte han inn på et duettalbum med Merle i 1983 og 11 år seinere på en Bob Wills-hyllest, «My Life\'s Been A Pleasure» er spilt inn av både Willie og Ray på en duettplate samt av Merle, Rays glansnummer «Heartaches By The Number» er også tidligere innspilt av Willie - og Kris Kristoffersons «Why Me» vil noen huske med nettopp The Highwaymen. Her er den igjen - med låtskriveren og Elvis-koristene The Jordanaires som gjester. De bidrar også med hell på flere andre låter.

Én ny låt

Da Willie for et år siden ga ut western swing-albumet «You Don\'t Know Me: The Songs Of Cindy Walker», gjorde han et dypdykk i låtskriverveteranens katalog. Derfra har han plukket ytterligere to låter, «Goin\' Away Party» og «Night Watch» . Så vidt jeg kan skjønne er Merles «If I Ever Get Lucky» eneste nye spor. Og «I Love You Because» vil for alltid være forbundet med Jim Reeves - sjøl om Willie, Merle og Ray ikke gjør skam på låta. Når tre vokalister av et sånt kaliber møtes kan det ikke gå veldig galt, men dette prosjektet virker noe unødvendig.