Foto: David Ryder / Reuters / NTB Scanpix
Foto: David Ryder / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Heroinassistert behandling

Lettvint om heroin

Det er viktig å sette kostnadene ved heroinassistert behandling opp mot alternativ ressursbruk.

Meninger

«Tre norske forskere vil ikke ha heroin inn i behandlingen», skriver Aksel Braanen Sterri i Dagbladet 9. februar i et angrep på vår rapport om heroinassistert behandling (HAB). Det vi skriver er imidlertid at et norsk forskningsprosjekt neppe vil gi ny kunnskap i dag. Sterri mener at politikere bør «tillate heroin i behandling av tunge rusmisbrukere». Det sentrale er ikke tillatelser, men prioritering.

«Vi mediefolk og politikere baserer oss på faglige råd» skriver Sterri, når vi «ber politikere slutte å blande seg inn i akkurat hvilket medikament som tas i bruk». Deretter fortsetter han å gjøre akkurat det. En av forfatterne er leder for LAR ved Haukeland universitetssykehus, som for noen år siden søkte om et forsøksprosjekt med HAB. Erfaringene i Bergen er i dag at en kan nå det store flertallet av heroinavhengige med ordinær LAR ved å øke tilgjengeligheten av behandlingen. Det kreves verken urinprøver eller rusfrihet før oppstart. Pasientene kan møte uten timeavtale og uten henvisning for vurdering – og kan få poliklinisk oppstart også med metadon. Utviklingen er positiv, langt flere nås med behandlingen og overdosedødeligheten i Bergen ser ut til å være på vei ned. Prioriteringen er å videreføre dagens strategi og utvikle et bedre integrert behandlings- og rehabiliteringstilbud for pasientene i samarbeid med kommunene.

Både Sterri og vi har lest to store metastudier. Konklusjonen fra disse er at dersom målgruppen er de som har hatt utilstrekkelig effekt av behandling med metadon, vil heroinbruken og kriminaliteten gå mer ned med heroinbehandling som har tillegg av metadon for natten. Leser man enkeltrapportene og forløpsstudiene vil man – etter vårt syn – se at endringene på mange andre områder er langt mer variable og avhengige både av utvalg pasienter og av kvaliteten på behandlingen. Særlig vil vi peke på HAB i Danmark, som Sterri mener er en suksess. Rapportene viser at HAB i Danmark utelukker brukere med alvorlige psykiske lidelser, vanskelige somatiske sykdommer, de med reelle alkoholproblemer og benzodiazepinmisbruk. De med særlig vanskelige problemer er altså ikke gitt adgang til behandlingen. Likevel er frafallet like stort som i norsk LAR, mortaliteten like høy, utskrivning på grunn av aggresjon eller rusing vanligere enn i norsk LAR og yrkesaktiviteten uendret eller lavere. Kostnadene er betydelig høyere. Suksesskriteriene er i beste fall uklare.

Sterri leser etter vårt syn vår rapport og andre kilder med en «confirmation bias» som han tilskriver oss og overser konkrete og praktiske forhold som dette: hvordan skal vi integrere sentre hvor pasienten må komme flere ganger daglig og derfor må bo i nærheten, i et landsdekkende system hvor kommunene har utgiftene til livsopphold og helseforetakene bærer kostnadene av rusbehandling i konkurranse med andre helseformål?

Vi mener norske politikere primært bør spørre seg hvilke problemer som skal løses og hvordan en utvidet satsning på LAR kan bidra til å nå dem. Etterpå kan en vurdere hvilken plass heroinassistert behandling kan ha. I en slik vurdering blir det viktig å sette kostnadene ved heroinassistert behandling opp mot alternativ ressursbruk.

  • Waal er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og overlege/med.faglig rådgiver ved Oslo Universitetssykehus, Nasjonalt kompetansesenter TSB. Christian Ohldieck er overlege og leder av Avdeling for rusbehandling ved Haukeland Universitetssykehus Thomas Clausen er professor og leder av Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook