START I DET SMÅ: Skal du først lage deg et nyttårsforsett, er det viktig at det er gjennomførbart, skriver kronikkforfatteren. Start med en kort, daglig tur. Velg en turkamerat og en fast løype, og kanskje kan du kombinere med mating av endene og duene i nabolaget? Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
START I DET SMÅ: Skal du først lage deg et nyttårsforsett, er det viktig at det er gjennomførbart, skriver kronikkforfatteren. Start med en kort, daglig tur. Velg en turkamerat og en fast løype, og kanskje kan du kombinere med mating av endene og duene i nabolaget? Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Helse

Lev lenger og spar penger!

Hvorfor kaster vi bort milliarder av kroner på udokumentert helsekost når de beste helserådene er så godt som gratis?

Meninger

Når vi nå skriver 2019, er det igjen høytid for nyttårsforsetter. Mange har ambisjoner om å starte et nytt og bedre liv, noe som ikke sjelden innebærer et ønske om helsemessige forbedringer. Paradoksalt nok har vi mennesker aldri levd lenger enn vi gjør akkurat nå. Hva er så årsakene til at levealderen øker? Hvor lenge kan vi leve? Og hvorfor kaster vi bort milliarder av kroner på udokumentert helsekost når de beste helserådene er så godt som gratis?

OVERLEGE: Jørgen Gravning. Foto: Stine Friis Hals, Aschehoug
OVERLEGE: Jørgen Gravning. Foto: Stine Friis Hals, Aschehoug Vis mer

Sommeren 2018 ble min farmor 100 år. Hun er dermed i et historisk selskap. I fjor passerte vi nemlig en magisk grense med over ett tusen hundreåringer i dette landet. Aldri har vi levd så lenge som vi gjør nå, og aldri har flere blitt 100 år. Den forventede levealderen i Norge er nærmere 81 år for menn og drøye 84 år for kvinner, og forventes å øke ytterligere i årene framover. Hvor lenge kan dette fortsette? Hvor gamle kan vi bli? Og er «evig liv» noe vi egentlig ønsker oss, og i så fall til hvilken pris?

Hos de ulike dyreartene er det en omvendt sammenheng mellom hvilepulsen og forventet levealder. En mus har en hvilepuls på rundt 600 slag i minuttet og lever i drøye to år, mens blåhvalen har en hvilepuls ned mot ti slag i minuttet og kan bli over hundre år. Ut fra denne sammenhengen ville mennesket, med en hvilepuls på rundt 70 slag i minuttet, forventes å bli om lag 40 år.

Dette var faktisk tilfelle fram til den tidlige urbaniseringen, rundt år 1750. Forbedrede levekår, framskritt innen hygiene og ernæring, i tillegg til bekjempelse av infeksjonssykdommer og forebygging av hjerte- og karsykdommer, er hovedårsakene til at vi i dag lever mer enn dobbelt så lenge som våre forfedre.

Effektiv forebygging og behandling av dødelige hjerte- og karsykdommer er trolig den viktigste årsaken til den økte levealderen de siste 40 år. Effekten av forebyggende tiltak er om lag dobbelt så stor som effekten av akutt medisinsk behandling når skaden først har skjedd. En av de viktigste endringene i befolkningen er den dramatiske nedgangen i antallet dagligrøykere, som nå er rekordlavt.

Et kjennetegn ved nyttårsforsetter er dessverre at de ofte er for ambisiøse til å vedvare. Så skal du først lage deg et nyttårsforsett, er det viktig at det er gjennomførbart. For dem som fortsatt røyker, bør årets nyttårsforsett definitivt være å stumpe sigaretten for godt. Det er sannsynligvis det mest effektive enkelttiltaket du kan gjøre for helsen din.

For alle andre bør målet være å leve litt sunnere enn i fjor. Det hjelper dessverre lite med et par heftige spinningtimer i januar, som sliter deg helt ut og gir alt annet enn mersmak. Med mindre du allerede er en aktiv mosjonist, bør du derfor satse på å bevege deg litt mer i året som kommer. De helsemessige effektene av fysisk aktivitet kommer faktisk ved langt mindre anstrengelser enn vi tidligere antok. Start med en kort, daglig kveldstur – gjerne litt rask gange så du får opp pulsen. Velg en turkamerat og en fast løype som gjør at du faktisk vil fortsette hele året gjennom. Spis et ekstra fiskemåltid i uken, og en ekstra porsjon med frukt eller grønnsaker i løpet av dagen. Hvis du også har kontroll på kolesterolet og blodtrykket, har du allerede gjort mye for helsen din. Føler du deg i tillegg frisk, er det liten grunn til helsemessige bekymringer.

Disse enkle rådene er noe vi faktisk vet, fra store befolkningsstudier, forlenger livet . Samtidig vet vi at nordmenn bruker rundt tre milliarder kroner årlig på helsekost, uten noen som helst dokumentert effekt. Dette er altså penger rett ut av vinduet, som du heller kan bruke på gode opplevelser sammen med dem du er glad i.

Selv om flere opplever å bli hundre år, er det mye som tyder på at vi nærmer oss en grense for hvor lenge vi kan leve. Forventet levealder hos dem som først har blitt hundre år, ser nemlig ikke ut til å øke. Samtidig er det mange som dør altfor tidlig, både av hjerte- og karsykdommer og av kreft. Også i året som gikk har vi sett plutselig hjertestans hos unge idrettsutøvere. Mye kan gjøres for å forebygge disse dødsfallene allerede med dagens behandling, bare vi vet om personene på et tidlig tidspunkt.

Kunnskap om vår unike genetiske kode, kombinert med data om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvordan vi lever livene våre, kan gi helt nye muligheter til å forutse framtidig sykdom. Hensikten er å identifisere risikopersoner og forutsi hvem som vil ha nytte av en gitt behandling, uten å sykeliggjøre og overbehandle personer som aldri vil utvikle sykdom. Fenomenet heter precision medicine eller «presisjonsmedisin», og kan revolusjonere dagens medisinske praksis.

Framtidas forebygging og behandling har potensiale til å kunne «skreddersys» den enkelte pasient. I tillegg er utsiktene til økonomiske besparelser for samfunnet enormt. Den store utfordringen i denne medisinske utviklingen er hensynet til personvernet. Dagens personvernlovgivning går på pasientsikkerheten løs, og tiden er overmoden for en grundig samfunnsdebatt. Denne problematikken er belyst i etterkant av Aftenpostens serie «Implantert» denne høsten, og har medisinske og samfunnsmessige ringvirkninger langt utover det skrikende behovet for et nasjonalt pacemakerregister.

Vi lever altså sunnere enn noen sinne og lever lenger enn noen gang før. Vel vitende om dette bør vi fortsette med de rådene som faktisk har dokumentert effekt – og heller bruke pengene som går til unødvendig helsekost og alternativ behandling på noe hyggelig. I en moderne verden må vi samtidig forholde oss til de teknologiske og medisinske framskrittene som har skjedd, og grundig vurdere et ønske om å ta del i disse mulighetene opp mot hensynet til personvernet. Det siste er noe hver og en av oss bør tenke over i det nye året, og noe politikerne snarest bør ta innover seg. Godt nyttårsforsett!

Kronikkforfatteren har skrevet boken «Ditt fantastiske hjerte – med eller uten flimmer og smerte».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.