Biografi og gjendiktning gjør ham aktuell:

Levde ut kjærlighetslivet i hemmelighet

Diktet drømmen om en bevegelse av ungdom.

GUNNAR BJÖRLING er gjendiktet på norsk for første gang. Samtidig er en stor biografi utgitt på svensk av litteraturviteren Fredrik Hertzberg. Boka setter dikterens liv i sammenheng med hans verk. Foto: Wikipedia Commons
GUNNAR BJÖRLING er gjendiktet på norsk for første gang. Samtidig er en stor biografi utgitt på svensk av litteraturviteren Fredrik Hertzberg. Boka setter dikterens liv i sammenheng med hans verk. Foto: Wikipedia CommonsVis mer
Kommentar

HANS SKJEBNE VAR ikke nådig. Hele sitt liv var han en fattig mann, men bestemt på å være poet og ikke noe annet. Han var homofil og dermed definert som kriminell. Han måtte leve ut sitt kjærlighetsliv i hemmelighet. Gunnar Björling (1887-1960) er et av de store navnene i finsksvensk poesi.

Først nå har han fått sin biografi, Fredrik Hertzbergs «Mitt språk er är ej i orden». For ordens skyld skal påpekes at ordet «orden» i denne tittelen er «ord» i flertall, ikke som i «ro og orden». Samtidig er hans dikt for første gang oversatt til norsk, i boka «Jeg vil en tanke», gjendiktet av poeten Yngve Pedersen.

BJÖRLING SKREV I DEN store finsksvenskje tradisjonen, som vi kjenner gjennom poeter som Edith Södergran, Elmer Diktonius og Hagar Olsson. Han var en samtidig av sterke navn som Rabbe Enckell, Solveig von Schoultz, Artur Lundkvist og Henry Parland (som nylig ble gjendiktet av Jan Erik Vold). Han har hatt sterk påvirkning på både svenske og norske diktere, blant dem Bo Carpelan og nordmannen Steinar Opstad.

DEN FØRSTE omfattende gjendiktning av Gunnar Björling til norsk er nettopp utgitt.
DEN FØRSTE omfattende gjendiktning av Gunnar Björling til norsk er nettopp utgitt. Vis mer

I Finland er han en myte. Rundt sitt hjem i Brunnparken i Helsinki samlet han kulturinteresserte ungdommer. Han deltok også i kretsen rundt det litterære tidsskriftet Quosego, som hadde sterk innflytelse på den radikale, nordiske lyrikken, ikke minst i Sverige. Björling ble et forbilde for de såkalte fyrtiotallisterna, som revolusjonerte svensk lyrikk i åra rundt andre verdenskrig.

Boka handler om Björling som «ung socialist, aktivist, auskultant, filosof, profet, mystiker, modernist, växelryttare, mentor, recitatör och erotiker». Sterk utstråling og mye sjarm.

BIOGRAFIEN OM Gunnar Björling bygger på et rikt kildemateriale. 90 mapper med skriftlig stoff er oppbevart på biblioteket i Åbo Akademi. 22 av dem inneholder brev, i alt 3380 stykker. Alle som har skrevet biografier, vet hvor verdifullt kildemateriale brev utgjør. Tanken går umiddelbart til framtidas forskere. Folk skriver i dag så få brev at posttjenesten står foran store reduksjoner.

E-mail er en høyst flyktig og litterært sett en helt annen type uttrykk. Folk som har grepet til sin penn, har hatt en helt annen kontakt med språket. Dessuten forsvinner jo dagens post før eller seinere i cyberspace for aldri å vende tilbake.

I UTGANGSPUNKTET fins en lys tone i Gunnar Björlings dikting, en stemning av ungdom og optimisme. I sin biografi skriver Fredrik Hertzberg:

«Kring sekelskiftet 1900 uppstod på många håll i västervärlden en stor entusiasm för ungdomen, rentav en ungdomskult…Ungdomen sågs som autentisk och oförstörd i förhållande til en cynisk och korrumperad voksenvärld, och den mobiliserade sig också i religiösa och politiska ungdomsrörelser

Man kunne nesten snakke om et forvarsel til det fokuset på unge som oppsto seinere i århundret, særlig etter andre verdenskrig. Generasjonen som nekter å bli voksne. Björling var på jakt etter en varig ungdomstilstand. I 1916 skrev han i et notat:

«Låt oss försöka att nå fram till den ungdom, som varar livet igenom och den bildning, som ej blott är tomma ord. Låt oss ej förrädiskt tiga när det vi akta högt och heligt underkastas klander och hån.»

BJÖRLING VAR inspirert av Henrik Ibsen, særlig stykket «Brand» med sitt kompromissløse slagord «Alt eller intet». Nettopp i ungdommens tiår, 1960-tallet, fikk han en renessanse da samlingen «Solgrønt» (1933) kom ut i en ny utgave i 1966, samtidig som den danske kritikeren Poul Borum framhevet Björling i sin innflytelsesrike bok «Poetisk modernisme». Der skriver han:

«De store modernistiske digtere i den svensksprogede Finland er dog Edith Södergran og Gunnar Björling.» De er «de virkelige nyskaberne i modernismen».

Björling utga 20 diktsamlinger. «Jeg vil en tanke» er den første omfattende samling gjendiktninger. Yngve Pedersen har tatt med eksempler fra alle bøkene. Den eneste mangelen er et introduserende etterord, eller forord, det bør slike bøker ha. Men la oss sitere samlingens første dikt, en akkord som slår an melodiene som strømmer gjennom resten av boka:

«DER VINKER EN BLOMST, der vinker og lokker/en duft mot mitt øye. Det blinker et håp./Jeg vil stige til himlenes fjell, jeg vil synke/i bølgen: en dal. Jeg er syngende tone, og i gåte/smiler dagen

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.