Leve Kongen!

Det er tre forskjeller på Elvis fra Memphis og Elvis fra Lyngdal. For det første er Kjell Elvis seks centimeter for kort. For det andre er han fem kilo for tung. Og for det tredje har han vært sammen med Marilyn Monroe.

- Da e traff Marilyn Monroe så ble jeg veldig betatt. Steike! tenkte e, ho var jo så pen og sexy, og det syntes vel ho om meg også da.

Elvis står og lener seg inntil veggen i et konferanserom på Fornebu. Han holder en skrukkete gullfarget jakke i den ene hånda og et reisestrykejern i den andre.

- Vi satt baki en cabroilet, ho og e. Det var der e traff henne. I baksetet. Ho elska jet set-livet. Elska å vise seg fram. Elska å leve litt sånn lukseriøst. Mens e...

Elvis lar den svarte luggen falle ned i ansiktet.

- ...blir litt flau av sånt. E var ikke så modig som Marilyn. Skulle e gå rundt i gulldressen min i Lyngdal sentrum hele da'n, liksom? E tru'kke jeg hadde turt det.

KJELL HENNING BJØRNDALEN er på lanseringsturne. Han har en plate å selge. Han kommer nordfra og har det fryktelig travelt. Om to timer går flyet hans videre. Han skal til Lyngdal. Hjem.

- De har trykket meg til sitt bryst der hjemme nå, sier Kjell Elvis.

- Jeg har blitt profet i egen bygd, kan du si.

- Sånn var det ikke før?

- Nei de sa jo til meg at jeg var steikende gal, vet du. Det var mange som lo av meg. Sånn er det ikke lenger. De som ler nå, gjør det bare for å erte litt. Eller fordi de er sjalu. Jeg har taket på publikum vet du, og hvis det kommer en pen dame fram til meg så kan det komme noen slengbemerkninger.

Kjell Elvis legger gulljakka ned på en stol og skrur på strykejernet. To paljetter løsner og faller ned på gulvet.

- Jeg stryker bestandig når jeg er ute og reiser. Klærne blir så krøllete, sier Kjell Elvis.

- Elvis hadde vel ansatte som strøk klærne hans når han reiste?

- Ja, det er klart, han var stjerne han, vet du. Men strykingen, de tunge koffertene, alt dette slitet, det gjør at jeg holder beina på jorda.

- Hvorfor skulle du miste bakkekontakten?

- Nå som jeg er blitt kjent, har jeg begynt å tenke mer og mer på hvordan jeg ser ut, hvordan jeg går og sånne ting, og det er jo slitsomt. Nå skal jeg nedover til Dubai, og der kommer jeg til å bli behandla som en stjerne, med skikkelig glamour og greier. Men når folk møter meg, skjønner de at jeg ikke er gal eller høy på pæra. «Så stilig at du er så normal», sier de. De treffer meg som Elvis, men blir interessert i meg som Kjell.

KJELL ELVIS ENDTE blant de ti beste i VM for Elvis-imitatorer i Las Vegas i fjor. Men han vant ikke. Det skuffet ham.

- Jeg gjorde en fryktelig dårlig figur. Jeg valgte feil kostyme, som gjorde at jeg ikke fikk dansa skikkelig. Og jeg burde valgt en låt som passet bedre til det elendige lydanlegget. Men jeg lyttet ikke til den indre stemmen min.

- Den indre stemmen? Elvis?

- Nei, det er jo ikke sånn at Elvis snakker til meg, sånt er jo bare vås, men alle har jo en intuisjon, ikke sant? Det var en dame der nede som sa et visdomsord til meg; det kommer jeg ikke til å glemme: «Always turn scars into stars» sa ho. Det handler om å snu nederlag til seier, sier Kjell Elvis.

Også i vår hjemlige Elvis-klubb har Kjell Elvis snudd nederlag til seier. Norske Elvis-tilhengere ville ikke ha en Nesten-Elvis.

- De kastet meg ut. Fysisk. De ville ikke snakke med en som hadde operert seg i ansiktet og gikk rundt og trodde han var Elvis.

Kjell Elvis setter fra seg strykejernet. Langsomt. Han lener seg mot veggen igjen.

- Her i landet får man jo ikke gå i Elvis-klær engang. Det er helligbrøde. Jeg vil jo bare at publikum skal få se hvordan Elvis var. Men det ble liksom ikke godtatt.

- Men nå?

- Nå har det snudd seg. På releasepartyet kom folka fra klubben bort til meg. «Kjell, du har løfta deg flere hakk», sa de. «Du er velkommen i klubben, vi skal skrive om plata di», sa de. Det er mulig det var fordi jeg var blitt kjendis og sånn, men jeg satte veldig stor pris på det.

DE PLASTISKE OPERASJONENE Kjell Elvis har vært igjennom, har vært gjenstand for endel oppmerksomhet. Kjell Elvis selv mener det er betydelig overdrevet.

- Du kan telle de plastiske operasjonene på en hånd, sier han.

- Altså fem?

- Ja. Men det er bare detaljer. Litt med kinnbeina, litt med panna og litt med nesa. Det er vel det viktigste.

- Det er på mange måter ingen vei tilbake nå?

- Nei, det er jo ikke det. Men jeg har bestemt meg for dette. Jeg sa til meg selv: «Kjell, skal du komme videre nå, så må du ta skrittet fullt ut». Så jeg sa opp jobben min på fabrikken i Lyngdal og begynte med dette på heltid. Siden har det gått rett oppover.

Den litt for kortvokste elvisen er ferdig med jakka. Han har funnet fram de sorte silkebuksene og fumler i kofferten etter gullsløyfa.

- Når jeg står på scenen, er jeg helt forvandla. Jeg er mye mer pågående. Jeg har publikum i min hule hånd.

- Besvimer tenåringsjenter for deg også?

- Nei, de svimer ikke av. Men det har vært mange rare tilstander. Jeg fått noen truser av og til, hehe, men det er vel mest på fleip.

- Hender det at du glemmer at du egentlig bare er Kjell?

- Det hender aldri! Jeg har full kontroll over skillet mellom Elvis og Kjell Elvis, eh, jeg mener Kjell Henning.

- HVORFOR BLE DET SLUTT med Marilyn Monroe?

- Vi var ganske forskjellige, men samtidig veldig like. Begge to hadde veldig sterke personligheter. Jeg likte a' godt, jeg gjorde det, hun var veldig spennende å være sammen med. Men jeg hadde aldri greid å følge opp et sånt liv. Hun er nok den beste Marilyn-kopien jeg noen gang har sett.

I ettertid har Marilyn, alias Monica Østenengen hatt en viss suksess suksess i utlandet. Både som Marilyn Monroe-look-alike og som halvparten av popduen Diva.

- Så hva skjedde?

- Ho ga meg vel egentlig sparken. «Dette går ikke lenger» sa ho. Ho satte seg inn i bilen til en kar på førti år og reiste videre. Jeg er nok atskillig mer jordnær enn Marilyn.

<B>BARE ÉN KJELL ELVIS: - Jeg vil ikke stikke albuen i siden på Rjukan-Elvis, han er bra på noen områder, men han satser nok ikke like mye som meg, sier Kjell Elvis.