Levende døde

Voldelig, grotesk og fengende skrekkfilm for de tøffeste.

FILM: Hva ville du gjort hvis du våknet en morgen og var omringet av levende døde med ekstrem blodtørst? Flyktet til nærmeste kjøpesenter? I Snyders nyinnspilling av George Romeros kultklassiker fra 1978, gjør de akkurat det. De hiver seg i bilen, og i USA fører som kjent alle veier til et kjøpesenter. Og det er ikke så dumt, for i en stor, moderne shopping mall finnes alt et moderne menneske måtte trenge og ønske seg. Så der forskanser de som ennå ikke er blitt ofre for epidemien seg mens de venter på hjelp. Og venter ...

Brutalt

Det er ganske brutale greier regidebutant Snyder serverer. Blodet spruter, hjernemassen flyr veggimellom -  levende døde må skytes i hodet -  og volden er av den grove typen. Men så vidt skjult bakom alt gørret ligger samfunnskritikken. I likhet med Romeros zombieklassikere (den beste er fremdeles «Night of the Living Dead» fra 1968) er dette også et oppgjør med det tanketomme forbrukersamfunnet. En verden der de fleste av oss velger strutsetaktikken når virkeligheten blir for vanskelig og ubehagelig. Du trenger ikke ha Mensa-medlemskap for å stille spørsmålene: Er de levende døde allerede her? Er det vi som er de levende døde? No brain, no pain.

Solid håndverk

Hvis du har behov for å dekke deg bak litt intellektualisering når du løser billett til en urkommersiell grøsser som dette, er muligheten absolutt til stede.

Jeg innrømmer at dette ikke helt er min greie, men ser samtidig filmens kvaliteter. Håndverket er solid, både foran og bak kamera. Manus gir også rom til litt karakterfordypning, og tro det eller ei -  noen doser nattsvart humor. Men viktigst av alt: Dette er drivende spennende hele veien. Innen sin sjanger er dette en solid vinner. Men vær advart, «Dawn of the Dead» er utelukkende for deg som har mage for store mengder blod og gørr.