Levende lettlest

Ny lesefest fra Klaus Hagerup, for Markus gir alt når han virkelig må.

BOK: Det finnes vel knapt den situasjon som ikke fjorten år gamle Markus finner problematisk. Og hver eneste situasjon vet forfatteren hans å ta vare på med sterk intuisjon og skrivekløkt.

Kjærlighet

Med «Markus og Sigmund» er vi kommet til fjerde fortelling om den rødmende gutten med det pistrete håret, han som har sine egne lover, som: «Jo mindre du blir lagt merke til, jo mer fred får du.»

Nå lider han av et kronisk kjærlighetstomhetssyndrom, kanskje en fordel, siden han har vært så overforelsket tidligere. Men så lett er det ikke, for bestevennen Sigmund tar styringen i hjemmet mens pappa er på sykehuset.

Piercing

Suverene Sigmund forklarer gjerne Markus at det er greit at noen utgjør skyggen for den som står i lyset. Men Sigmund får brynt seg, for her kommer ei jente så det suser inn i bildet. Hun er rapper, har piercing, og da er kortversjonen at dette utløser visse satsinger hos gutta.

Dette er ei lettlest bok i ordets beste mening. Leseren flyter med i en sterk og livlig strøm av en fortelling. Hagerups sans for situasjonen skaper fester av replikkunst, statusspill, komikk og vendepunkter.

Personene er typete, men har så mye individualitet at de sprenger skjemaet. Store deler av boka er briljant, et par scener trekker ut med vel mye øs. Klaus Hagerup har også evnen til å få det til å dirre i noen såre strenger under de skarpe og ofte komiske bildene av strevet for å være kul og innafor.