Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Levende og stilfull Ella-hyllest

MOLDE (Dagbladet): Den musikalske arven etter Ella Fitzgerald (1918- 96) forvaltes for tida av et knippe veteraner fra jazzens øverste hylle, og i går kveld viste de seg i høyeste grad oppgaven verdig i Molde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Under musikalsk ledelse av saksofonist Frank Foster (69) og med vibrafonist Milt Jackson (75) som suverentspillende nestor, bekreftet de en hver god følelse man måtte ha for Ella-relaterte eviggrønnheter som «They can't take that away from me», «Yesterdays», «Lady be good», «Our love is here to stay», «The Lady is a Tramp», «Embraceable you», «Shiny Stockings», «St. Louis Blues» o.a. Jon Faddis spilte stratos-trompet med største selvfølgelighet, Slide Hamptons trygge trombone og Kenny Barrons nennsomme pianokunst føyde seg vakkert inn i helheten, bassist Keeter Betts og trommeslager Grady Tate drev musikken med diskret myndighet og Marlena Shaw løste den i utgangspunktet umulige oppgaven som Ella-sangerinne godt: Ved å synge på sin egen måte, men med nok av henvisninger i fraseringer og scat til at «tribute»-konseptet aldri ble stilt i skyggen. Dermed bidro også hun, i likhet med instrumentalistene, til å gjøre musikken levende der og da, og slett ikke museal i ordets odiøse betydning.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!