FULLVERDIG LIV: - Vi kan jo ta det som en utfordring alle sammen. Lever du fullverdig? Hadde du en fullverdig dag i dag? På hvilken måte - eller why not?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix 
FULLVERDIG LIV: - Vi kan jo ta det som en utfordring alle sammen. Lever du fullverdig? Hadde du en fullverdig dag i dag? På hvilken måte - eller why not?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Lever du fullverdig?

Menneskeverdet ligger i inkluderingen, i den andres blikk. Ikke i mine kognitive evner eller mitt nettobidrag til BNP.

Meninger

«Fullverdig liv», har Aksel Braanen Sterri lansert som begrep. Det er brakt på banen. Da kan vi kjøre debatt.

Spaltist

Guri Wingård

er samfunnsforsker og sakprosaforfatter og har en doktorgrad i pedagogikk med vekt på analyse av politisk debatt.

Siste publiserte innlegg

Vi kan jo ta det som en utfordring alle sammen. Lever du fullverdig? Hadde du en fullverdig dag i dag? På hvilken måte - eller why not? Ble det litt mye sjokolade, eller har du litt vondt i ryggen om dagen, krangla du med kjæresten - eller somla du bort for mye tid på telefonen og «glemte å trene»? Slapp av - vi skal ikke ta livet av deg for en dårlig dag eller to - men du kan jo føle deg litt mislykka i hvertfall. Så har vi som samfunn oppnådd noe, markert noe. Eller?

«Fullverdig», altså. Da skal man være både verdig - og rett og slett «full av verdighet»? Men hvor kommer den verdigheten fra? Etymologisk er det jo nærliggende å ty til begrepet om menneskeverd – men hvem kan vi erklære som full av menneskeverd og hvem er rett og slett bare litt sånn halvfull, eller knapt så det dekker bånn?

Det virker jo umiddelbart litt viktig å vurdere målestokken her, da! Hvordan måles verdighet? Hvordan måles menneskeverd?

Men kanskje det ikke måles i oss selv. Kanskje det ikke er en prestasjon, ikke sant... Kanskje våre famlende, halvveise, somewhat mislykka forsøk på å skrape sammen dagenes meningsfylthet, av bits and pieces, ups and downs… - allikevel ikke er det som skal måles og veies, verken av Sterri, Gud eller skatteetaten eller hvem det nå er som står for denne målinga.

Kanskje er det i den aller, aller minste mikrobestandelen, i det aller mest grunnleggende det ligger? I selve eksistensen og erkjennelsen av at man er. I blikket fra den andre, i blikket fra fellesskapet, i inkluderingen og anerkjennelsen, uansett - i det aller minste, i det å være og bli sett. Kanskje kan vi gå så langt at det er i selve anerkjennelsen som en som er verdig - at verdigheten ligger?

Menneskeverdet ligger i inkluderingen, i den andres blikk. Ikke i mine kognitive evner, mitt nettobidrag til BNP eller i noen av de andre kreative forslagene unge Sterri deler med oss.

Hva om det er der vi er:

Menneskeverd er noe vi skaper - i fellesskap.

Verdighet er noe vi skaper - i fellesskap.

Fullverdige liv er noe vi skaper - i fellesskap, i våre blikk på hverandre, i våre anerkjennelser.

Eller - altså, faktisk fullt mulig, et helt reelt valg vi har: Fullverdige liv, verdighet og menneskeverd er noe vi undergraver, underkjenner, erklærer som mindreverdig – og eventuelt fjerner... - ved de andres blikk. Ved våre felles blikk - som dømmer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook