RAMP: I «Rett fra skrumpleveren» veksler Marit Voldsæter mellom selvironi og rølp. Foto: Ole Kristian Olsen, Ole Bull Scene
RAMP: I «Rett fra skrumpleveren» veksler Marit Voldsæter mellom selvironi og rølp. Foto: Ole Kristian Olsen, Ole Bull SceneVis mer

Lever marinert i rølp

Det er mye storkjeftet harryhumor i Marit Voldsæters «Rett fra skrumpleveren».

SHOW: «Jeg har tenkt at denne gangen skal jeg tøffe meg litt», erklærer Marit Voldsæter i «Rett fra skrumpleveren».

Hun virker lattermildt nervøs, lett ukonsentrert, nær ved å begynne å fnise. Det er en framføringstone hun holder gjennom showet.

Stutum-typer Hvordan tøffer hun seg? Aller mest når hun i to ulike numre uttaler ord det «ikke er lov å si». (Ett er barnehagetante. Noen av de øvrige finnes i et kommentarfelt nær deg.)

Det ene av disse innslagene er i sangform, det andre er en talesketsj der hun opptrer som frekkas i burka.

I begge presenterer Marit Voldsæter seg selv som en slags Stutum-figur, og som med Stutum-figurer flest er det ikke bare lett å se om hun vil gjøre narr av det såkalte folkedypet, eller om hun vil gi det sin sympati. Begge alternativer hadde tjent på mer vidd.

Bedre er hun når hun bruker av sitt eget liv, enten hun snakker om ulike kroppsdeler og forsøk på å forbedre dem, sin motvilje mot spaopphold, eller fordeler og ulemper med ulike sivilstatuser.

I denne delen er folkeligheten selvironisk, og her finnes formuleringer som overrasker.

Men heller ikke disse numrene holder det nivået vi fra før vet at Marit Voldsæter kan arbeide på.

Sosial intelligens I de personlige sekvensene finnes noe humor det kan være en fordel å tilhøre hennes nærmeste krets for å se full verdi i, som når hun snakker om sin skrekk for postvesenet.

Andre deler er mindre interne, som når hun sammenligner tenåringens liste over «ting som må gjøres før jeg dør» med voksenlivets realiteter, eller når hun fabulerer om hva hun skulle ha gjort om hun satt i regjering.

Men lite i «Skrumpleveren» fremstår som friskt eller originalt.

Temakretsene har vært mye brukt i norsk revy i flere tiår. Noen av numrene - som det om forskjellen mellom barndom før og nå, eller det om mangel på sosial intelligens i bryllupstaler - finnes det et uendelig antall variasjoner over.

Typer med manglende sosial intelligens går i det hele tatt som en rød tråd gjennom showet.

Proff grafikkbruk og video løfter det tekniske nivået, og Christian Øveraas opptrer som mer eller mindre kontinuerlig vantro musikermakker.