FEMINIST PÅ NORSK: Karolina Ramqvists roman «Kjæreste» er akkurat kommet ut på norsk. Den handler om en kvinne som lever for å være pen. Hun vil forsørges. Det har sin pris. 
Foto: Anna Lena Ahlström
FEMINIST PÅ NORSK: Karolina Ramqvists roman «Kjæreste» er akkurat kommet ut på norsk. Den handler om en kvinne som lever for å være pen. Hun vil forsørges. Det har sin pris. Foto: Anna Lena AhlströmVis mer

Lever som en gansterbrud i bur

Karolina Ramqvists nye rollefigur elsker sitt perfekte hjem — og kriminelle mann.

||| (Dagbladet.no): — KARIN ER KANSKJE en drop-out. Hun er isolert og underlagt omstendigheter som hun ikke kan kontrollere. Romanen utspiller seg gjennom en helg der hun venter på kjæresten sin som er ute og raner en verditransport eller noe slikt. Hun vet ikke hva han gjør og vil ikke vite heller, sier forfatter Karolina Ramqvist til Dagbladet.

Hovedpersonen vil ha en mann som tar vare på henne. Hennes macho yrkeskriminelle kjæreste ga henne «et fucking jævla hus». Han står opp, tar på seg nye treningsklær og går. Hun venter i hjemmet. Gjennom 300 sider følger leserne hennes tanker og bevegelser rundt i det perfekte huset mens hun gnikker på høyglansede overflater, sysler med estetikken og sin deilige kropp — alltid med ett øye på mobiltelefondisplayet.

— Hun lever i en verden der status måles i penger og materielle verdier. For henne er huset et bevis på hvor mye han elsker henne. Det er også et symbol på den passive kvinnen som blir oppvartet og forsørget av en mann — en rolle som er attraktiv for Karin. Hun har aktivt søkt passivitet. Hun vil slippe å velge, hun vil slippe å bruke sin egen makt, slippe å fatte egne beslutninger.

HUN ER REDAKTØR for tidsskriftet Arena, spaltist og trykket en rasende, mannssjåvinistisk mail fra rockepoeten Ulf Lundell i anotologien «Fittstim». Hennes første roman handlet om turisme på Jamaica.

— Da, for mer enn ti år siden, levde jeg selv sammen med en mann på Jamaica som hadde koblinger till organisert kriminalitet, og som i perioder av arbeidsløshet overveide å begynne å jobbe for dem. På den tiden fantaserte jeg mye om Karin.

Hun ville utforske kvinners forhold til det ytre. Begjæret til tingene, luksusen, estetikken — å erkjenne at man faktisk har det begjæret.

— Jeg tenkte mye på kommersielle budskap som rettet til kvinner og som handler nettopp om «å ta vare på seg selv» og «unna seg» og om å bruke skjønnhet og estetikk som «balsam for sjelen». I den pressede situasjonen Karin befinner seg i, benytter hun estetikk og sensualitet slik, for å liksom pakke seg inn i noe mykt. Og for å bedøve sin angst.

LEILIGHET OG SAMBOER på Söder i Stockholm. Hun venter i disse dager sitt andre barn. Noen kaller henne «Sex in the city»-feminist.

— Jeg tror man fortsatt må regne med å få en slik merkelapp fordi jeg er tydelig på at jeg ikke ser noen motsetning mellom å være interessert i politikk og mote — eller likestilling og leppestift. Personetiketter trengs for å markere bruddet med den gamle radikalfeministiske tradisjonen der kvinner måtte se ut på en viss måte eller være interessert i visse ting, for å bli akseptert som «korrekte» feminister.

FITTSTIM-DAME: Karolina Ramqvist var en av bidragsyterne i den svenske feministantologien «Fittstim» i 1999. Linda Skugge og Berlinda Olsson var

redaktører. Forfatterne skrev: «For at vi vil vise at det fins jenter som har høyere mål enn å bli valgt som Frøken Sverige. Vi er kule, pene, tøffe, smarte, morsomme og framfor alt så er vi feminister». 
Foto: Andrèn,Terese
FITTSTIM-DAME: Karolina Ramqvist var en av bidragsyterne i den svenske feministantologien «Fittstim» i 1999. Linda Skugge og Berlinda Olsson var redaktører. Forfatterne skrev: «For at vi vil vise at det fins jenter som har høyere mål enn å bli valgt som Frøken Sverige. Vi er kule, pene, tøffe, smarte, morsomme og framfor alt så er vi feminister». Foto: Andrèn,Terese Vis mer

Hun har visst ikke noe direkte ønske om å provosere, men er veldig tiltrukket av tanken på å forsøke å skape en slik feministisk ukorrekt kvinne.

— Karin er en virkeliggjøring av en kvinnerolle som fortsatt fins; kvinner skal være passive, de skal vente ved telefonen, ta hånd om sitt utseende. Men fra et feministisk perspektiv er hun helt feil og ja, hun er provoserende for mange. Hun fraskriver seg rettigheter som kvinner i generasjoner har kjempet for. Hun driter i alt dette. Men det er også hennes rettighet.

Enkelte lesere ble så irriterte at de vil stige inn i romanen å riste den passive Karin.

— Selv blir jeg provosert av at kvinner alltid holdes ansvarlig og bedømmes ut ifra politiske og moralske aspekter mens de fortsatt befinner seg i en frigjøringsprosess. En likestilling som innebærer at alle kvinner — og alle fortellinger om kvinner — må være gode og sterke, er ikke så interessant for meg.

HUN BRUKTE bloggene til fotballfruenes som research — en verden som handler om fruenes nye neglelakk og hva de spiste til lunsj i villaen i Marbella. Er det en trend at kvinner igjen vil bli forsørget?

— Nja, men nettopp fordi kvinner faktisk har trådt inn på arbeidsmarkedet, åpner det for en oppløsning av det feministiske tabuet i å bli forsørget. Jeg har sett mange ambisiøse, unge — og eldre — kvinner underholde sine menn uten at omgivelsen har hevet på ett øyenbryn. I vår tid burde det kanskje ikke ansees som så skrekkelig at noen kvinner sier at de ønsker å bli forsørget.

— Enkelte mener at du som feminist ikke bør skrive slik?

— Hvor kommer all kravene om oppbyggelige fortellinger og korrekte karakterer fra? Det har også vært en debatt om at jeg som forfatter ikke tar avstand fra volden i boka. For meg er det et helt bisart krav som man aldri skulle stille til en mannlig forfatter som for eksempel Jens Lapidus.

FASCINASJONEN AV gangstere, mafiaen og outlaws er en av vår kulturs store klisjeer, sier hun.

— For min generasjon blir fascinasjon for menn som skriver sine egne lover, omsatt i mafiafilmer og gangsterrap. Hos mafiaen finnes alltid kvinner med i bildet, men de spiller en veldig perifer rolle som hustru, elskerinne eller stripper.

I romanen fantaserer Karin om Karen, den gærne kona til gangsteren Henry Hill. Karen går hele veien med Henry, gjennom dop, utroskap, fengsel. Den virkelige Henry i USA vitnet til slutt mot mafiaen under beskyttelse av FBIs vitneprogram. Martin Scorseses «Mafiabrødre» er basert på boka «Wiseguy» av krimreporteren Nicholas Pileggi — som handler om den legendariske Henry Hill. Karin synes Karen er en kul gangsterbitch. Golddiggeren

Karen har valgt en kriminell voldsmann, ikke en slesk aksjemekler eller rik finansmann.

— Hun kunne nok like gjerne leve med en finansmann. Men hun opplever jo også at det farlige og ukontrollerbare i situasjonen gir henne noe. En følelse av å være mer levende.

Hun avviser teorien og at kvinner velger farlige menn for å redde dem.

— Jeg tror mange av teoriene er enøyde og sexistiske, de utgår fra en idé om et medfødt kvinnelig behov til å hjelpe og ta hånd om. Men en annen teori interesserer meg; i en kvinnelig identitet er det ofte liten plass for destruktivitet og vold. Noen kvinner som selv har en dragning mot vold, søker seg i stedet til menn og lar mannen bli et alibi.

Karen betaler en dyr pris for luksusen, men forakter gjennomsnittssvensken.

— Hun har en oppfatning om at middelklassen er hyklere — med sine myke menn og likestilte forhold. Hun ser sin egen middelklassebakgrunn som småborgerlig og falsk og vil at alt skal være mer «på ekte». Hun føler på et vis at hun står nærmere en slags eksistensiell sannhet enn gjennomsnittssvensken.

MAFIAKONE: Tony Sopranoss kone Carmela ga omsider mafiaens koner er menneskelig ansikt. Foto: HBO
MAFIAKONE: Tony Sopranoss kone Carmela ga omsider mafiaens koner er menneskelig ansikt. Foto: HBO Vis mer