FAKTURAER: Avsløringen av justisminister Sylvi Listhaugs fakturaer fra First House kan føre til lovendring og mer åpenhet. Det bør få en reell sjanse i Stortinget. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FAKTURAER: Avsløringen av justisminister Sylvi Listhaugs fakturaer fra First House kan føre til lovendring og mer åpenhet. Det bør få en reell sjanse i Stortinget. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Åpenhet i forvaltningen:

Lex Listhaug

Listhaugs fakturaer viser at vi trenger en lov om mer åpenhet. Stortinget må gi det en reell sjanse.

Meninger

Hva bør offentligheten få vite om bagasjen de som ikler samfunnet fremste tillitsverv tar med seg inn i stillingen? Når det gjelder politiske og samfunnsmessige interesser, bør svaret være: Mest mulig. Åpenhet om tidligere bindinger og lojalitetsbånd er avgjørende for et styringssystem vi kan gå etter i sømmene, og stole på.

Før jul kunne Dagbladet avsløre at justisminister Sylvi Listhaug har tatt et betalt oppdrag for å påvirke sitt eget politiske parti.

«Arbeid med utkast strategi FrP». «Arbeid med liste over fylkeslag FrP». «Ferdigstillelse presentasjon FrP og OL, møte med kunde». Dette er bare noen av linjene som står skrevet på fakturaen som First House sendte til Norges Idrettsforbund den 30. september 2013, for arbeid Sylvi Listhaug hadde utført for forbundet. Det skjedde samtidig som hun satt i Frp’s sentralstyre, og bare to uker før hun tiltrådte som statsråd for Fremskrittspartiet i Regjeringen Solberg i 2013.

Denne konkrete saken er kanskje mest et problem for partiet selv, men den aktualiserer også en prinsipiell problemstilling. Samfunnet må få innsyn i tidligere oppdragsgivere - og innholdet i oppgavene - til ministre, statsråder og statssekretærer som blir utnevnt til å styre landet vårt.

Det er blitt stadig mer utbredt at politikere går inn og ut av offentlige tillitsverv, og betalte oppdrag for profesjonelle påvirkere. Lobbyisme er en legitim, ja faktisk helt avgjørende, del av et demokratisk system. Ulike samfunnsinteresser har en selvsagt rett til å spille inn sine ønsker og argumenter overfor politikere, og politikere gjør lurt i å lytte til dem - enten det er miljøorganisasjoner, industribedrifter eller menneskerettighetsorganisasjoner. Men denne svingdør-dynamikken gjør at vi må lage noen kjøreregler.

Da Listhaug fikk statsrådjobben i 2013, fikk ikke engang statsminister Erna Solberg se hele den hemmelige kundelista til Listhaug fra First House. Den var forbeholdt departementsråden. Den gang kom det et initiativ fra Stortinget for å få lovfestet rett til innsyn i slik informasjon, som fikk støtte fra SV, Venstre, Ap og Senterpartiet. Forslaget manglet dermed flertall.

SV har i kjølvannet av Listhaugs Frp-fakturaer lansert et nytt forslag i Stortinget, som presidentskapet i Stortinget nøler med å ta opp til behandling. Årsaken er at Rødt denne uka fremmet et liknende forslag, som ikke fikk flertall. Da pleier presidentskapet å avvise omkamper. Her bør de gjøre et unntak. Årsaken til at det Rødts forslag falt, var nemlig at det var mindre vidtrekkende enn SVs forslag. Arbeiderpartiet har signalisert ønske om å stille seg bak et mer omfattende vedtak, og med KrF på laget kan det få flertall. Stortinget svikter prinsippet om åpenhet i forvaltningen hvis de ikke lar forslaget få en reell sjanse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.