Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Li d elsens bilder

Sontag går i rette med tidligere oppfatninger.

BOK: «Om fotografi» kom ut i 1977 - på norsk tidligere i år (Pax) - og har fått klassikerstatus i fotolitteraturen. Der hevdet den amerikanske skribenten blant annet at det store antallet med bilder av bestialske begivenheter og lidende mennesker, ledet til at folks evne til empati ble sløvet.

Nå oppfordrer Sontag leseren til å ta innover seg og analysere katastrofe- og krigsfotografier, som i motsetning til flommen av bevegelige bilder fra film, fjernsyn, video og Internett gjør at minnet kan fange opp og fryse informasjonen fra dette visuelle mediet.

Det billedmessige sjokket - fra for eksempel de napalmbrente barna på flukt fra krigssonen i Vietnam i 1972 - forteller mer enn vekten av verbal formidling, og vil for flere enn Sontags generasjon stå som et stikkord til amerikanernes skitne krig . Et liknende ikon er Robert Capas omdiskuterte fotografi av regjeringssoldaten som treffes av ei fascistisk kule under den spanske borgerkrigen.

Virkeligheten eksisterer

Sontag vender seg sterkt mot påstanden om at vi i dag lever i «det spektakulæres samfunn»: hvor menneskene higer etter selv å bli bilder og der virkeligheten har abdisert. «Det fins fremdeles en virkelighet, og den eksisterer uavhengig av alle forsøk på å svekke dens autoritet,» skriver Sontag, og går samtidig i rette med simulasjons-teoretikere som Jean Baudrillard og Guy Debord. Problemet er at denne virkeligheten ofte blir formidlet på en så selektiv måte, slik det skjedde - og skjer - med billeddekningen fra krigshandlingene i Irak hvor USA-soldatene skildres i det de gjør sin «høyverdige plikt». Vietnamkrigens avsløringer ville i dag blitt karakterisert som «fedrelandsfiendtlig», mener Sontag.

Narrative strategier

Dette er i pakt med krigsfotografiets historie, slik den sprang ut av Krimkrigens behov for å gi mer positive bilder av krigshandlingene på hjemmebane i England. Men det fins også en annen tradisjon, påpeker Sontag. Den inntrer med den franske 1600-tallskunstneren Jacques Callots grafiske serie «Krigens elendighet og ulykke», videreføres 200 år seinere av Francisco Goyas «Krigens katastrofer» og praktiseres den dag i dag gjennom den kanadiske fotokunstnerens Jeff Walls iscenesatte fototablåer.

Men her handler det om narrative strategier, som på tvers av århundrene sier: Dette er mennesker i stand til å gjøre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media