Dødsstraff for homofile er forkastelig. Diskriminering av homofile likeså. Det er hårreisende å foreslå væpnet revolusjon i Norge, eller at nordmenn med en annen hudfarge skal kastes ut av landet. Likevel må jeg være med på å finansiere organisasjoner som mener dette. Jeg liker dem ikke, men alternativet er en statlig finansiert meningstvang – en oppskrift på autoritær politikk. Kjernen i det liberale demokratiet er ikke at vi vil beskytte og støtte alle dem vi er enige med, men at også de som kommer med gale og forferdelige ytringer har et rettsvern.

Hvis statsstøtten blir til en belønningsordning for holdninger som politikerne liker, så er vi på vei mot det som bare kan beskrives som autoritær liberalisme. Prinsippet som råder er at du kan mene hva du vil, og få støtte for alt, så lenge du har liberale standpunkter. En slik holdning er et angrep på ethvert prinsipp om frie organisasjoner og fri meningsdannelse.

Asghar Ali kan ikke ha ant hvilke konsekvenser holdningene hans ville få da han på et debattmøte på Humanismens Hus ikke klarte å – eller ville – ta klar og tydelig avstand fra dødsstraff mot homofile i flere land i Midtøsten. Som leder i Unge Høyre reagerte jeg spontant. Den unnvikende feigheten var middelaldersk, og ikke bare en fornærmelse mot homofile, men mot alle oss som har homofile venner, familie eller bekjente. Jeg krevde at Ali ikke bare måtte be om unnskyldning, men sa at han burde fratre sine posisjoner i Islamsk Råd og som styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn. Også Oslo Arbeiderparti selv reagerte mot Ali. Det er ingen hemmelighet at det finnes utstrakte fordommer mot homofile i mange minoritetsmiljøer. Nettavisen bestemte seg derfor for å sende fem spørsmål om homofili til lederen av Islamsk Råd. Senaid Kobilica har blitt kjent som en «moderne og liberal» muslim, men selv ikke han våger å svare klart på spørsmålene om homofili. En skandale! Likevel handler denne kronikken om noe annet. Nettavisens artikkel fulgte opp saken med uttalelser fra en rekke politikere som alle hadde samme budskap: Nå må vi frata Islamsk Råd statsstøtten. Fra Arbeiderpartiets Håkon Hauglie til Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen og min egen partifelle André Dahl. Holdningen er ikke bare prinsippløs. Den er farlig.