SAMMEN MED EN GRUPPE kolleger i tankesmia Norge 2015 ble jeg i forrige uke hengt ut i Dagbladet som kuppmaker fra Arbeiderpartiets venstreside. Dette har to aspekter. Det ene er at siden jeg aldri har vært medlem av noe politisk parti har tanken om å «kuppe» et av dem heller aldri slått meg som særlig interessant. Kuppanklagen føltes derfor malplassert og ubehagelig. Det andre er begrepsforvirringen rundt hva som etter den kalde krigens slutt stemples som «venstreside» i økonomisk politikk. Det siste aspektet har allmenn interesse. Hva er økonomisk høyre- og venstre-politikk idag? Politikk må ses i kontekst. Liberalismen begynte som nasjonale prosjekter for å fjerne gamle privilegier, for eksempel adelskapets. Et prosjekt de fleste med demokratisk legning vil kunne slutte seg til. Etter murens fall fikk vi nyliberalismen som en så stor «stor idé» at den var gyldig uansett kontekst. Med sovjetstatens fall ble imidlertid liberalismen i Russland til en ideologi bak hvilken en håndfull mennesker skaffet seg nye privilegier ved å tilrane seg statsbedrifter. Dette er et eksempel på at ideologier basert på «store ideer» som ikke blir satt i kontekst kan føre til den motsatte effekt av den de opprinnelig var ment å skape.