Liberalistisk KrF-bistand

Millioner av norske bistandskroner går til ideologisk privatiseringsprosjekt.

FØR JUL VAR både Statsminister og Bistandsminister i Dar es Salaam for å bivåne at president Mkapa og konsulentfimaet ILD (The Institute for Liberty and Democracy) skrev under en avtale om et oppdrag som skal legge til rette for en formalisering - eller privatisering - av eiendom og næringsvirksomhet i Tanzania. Konsulenthonoraret på i underkant av 50 millioner kroner skal betales med norske bistandsmidler, og forklarer trolig nærværet av prominente KrF-politikere. Det er den omstridte nyliberale økonomen Hernando de Soto fra Peru som står bak ILD. Spesielt fra boka The Mystery of Capital (New York 2000) er han kjent for sine teorier - som foreløpig er lite utprøvd og evaluert - om hvordan det å regulere det uformelle kan bidra positivt til økonomisk utvikling i land i Sør. Myndighetene i Tanzania håper åpenbart på å få erstattet deler av uformell sektor med eiendomsrett og foretningslisenser og gjennom skattelegging få økte inntekter. Initiativet er omdiskutert i bistandskretser og tidligere statsekretær Olav Kjørven - før i Verdensbanken og nå i UNDP - som var sentral i å få på plass denne trekanten (Bistandsaktuelt 01/05), men han har desverre ikke maktet å besvare desverre hvorfor prosjektet får norske millioner.

DE SOTO påstår at fravær av et enhetlig eiendomssystem gjør at alle anstrengelser for å etablere vanlig markedsøkonomi i land i Sør vil mislykkes. Og bare ved å gi alle de som opererer i den uformelle økonomien adgang til formelle rettigheter, vil de få nødvendig sikkerhet til å aktivere verdier. Videre at det vil gi nye muligheter og lån for de som får et papir på det de nå eier uformelt. Som igjen - i følge de Soto - vil bidra til økt BNP, gi et bedre bilde av den nasjonale økonomien og dermed øke mulighetene for utenlandske investeringer. Og endelig at eiendomsregistrering vil gi grunnlag for en mer oppdatert planlegging og gjøre myndighetene i stand til å tilby befolkningen bedre og mer tilpasset infrastruktur og relevant service, som igjen vil bidra til økonomisk utvikling.

Regulering av fast eiendom kan føre til økt urbanisering. Det er uproblematisk å finne internasjonal ekspertise på planlegging og spesielt på utviklingen i uformelle bosettinger i Sør, som advarer kraftig mot å gjennomføre de Sotos idéer. Ellers er norsk bistand så godt som uten urban erfaring - i alle fall er forskning, dokumentasjon og evaluering fra en eventuell praksis total mangelvare. Og den store entusiasme fra politisk hold i bruken av bistandsmidler i dette tilfelle, må være basert mer på tro enn kunnskap.

DET ER IKKE vanskelig å forstå tanzanske myndigheters reguleringsiver: den uformelle sektoren er stor og de Soto en overbevisende agitator. Men formell eiendomsrett fører ikke nødvendigvis til økte investeringer i bolig og næringsvirksomhet. Og den fattigste delen av befolkning vil heller ikke få lån i vanlige banker med sikkerhet i fast eiendom. Sannsynligvis vil det å få skjøte på småeiendommer i de uformelle bosettingene i Dar es Salaam gjøre at mange vil selge og etablere seg uformelt på nytt. Dette vil føre til tomteoppkjøp, og i neste omgang til ulovlig og mer omfattende spekulasjonsbyggeri, og til en vertikalisering av slummen - noe som nå er en klar og skremmende tendens i mange bydeler i Øst-Afrika.

Bare ved å opprette et mer tilpasset og effektivt byråkrati i forbindelse med en regulering kan formaliseringen iverksettes i følge de Soto. Men det er vanskelig å se hvordan et slikt nytt administrativt sjikt - i tillegg til det eksisterende - kan gjøre samfunnet mer effektivt og hvordan det nye byråkratiet kan overleve uten konstant støtte utenfra. I stedet for å starte med en idé om formalisering og byråkratisering, vil det være mer hensiktsmessig å spørre hvordan en kan ta vare på og utvikle det beste innen uformell sektor. Utfordringen må bli å finne ut hvordan en på en sosialt og kulturelt inkluderende måte kan tilpasse det uformelle samtidig som en bøter på negative sider. Med andre ord hvordan beholde barnet og bli kvitt badevannet.

NORSKE BISTANDSMYNDIGHETER bruker isteden betydelige midler på å forberede formalisering av eiendommer i Tanzania som ikke vil nå de fattigste - norsk bistands viktigste målgruppe. Det gjøres uten at det stilles spørsmål ved hvem som faktisk tjener på et slikt prosjekt - i første rekke middelklassen og muligens folk i maktapparatet. For når det er eksperter fra ILD, betalt av Norge, som skal utføre analysene er svaret gitt. Nyleberalistiske ILD er i utgangspunktet ovebevist om den fomaliserte eiendomsrettens herligheter.

Støtten til ILD-prosjektet i Tanzania er meget dårlig begrunnet, og kan umulig være i samsvar med det som til nå har vært norsk bistands målsetting - nemlig å støtte den fattigste delen av befolkningen i samarbeidslandene. Dersom den ikke da innevarsler en ny - og nyliberalistisk - norsk bistandspraksis.