Liberia etter Nobelprisen
Deler av det liberiske folk har slett ikke noe positivt forhold til nobelprisvinneren.
Når president Ellen Johnson Sirleaf i morgen entrer scenen i Oslo rådhus for å motta fredsprisen, vil det være en hyllest til Afrikas første og eneste kvinneliga president. For hennes tilhengere bekrefter prisen det de allerede vet: Selv om det fortsatt er langt å gå, har Liberia gjort store politiske, sosiale og økonomiske framskritt takket være Johnson Sirleaf. Hun har bevart freden og er å takke blant annet for sletting av 4,9 milliarder dollar i gjeld.
Men for mange er prisen nok en gang en berømmelse av personen Ellen Johnson Sirleaf, samtidig som de voldsomme utfordringene i Liberia underkjennes. Mange liberiere frykter at presidenten lefler med det internasjonale samfunnet mer enn hun faktisk tjener sine undersåtter. Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet lever 68 prosent av liberierne i fattigdom, bare en fjerdedel har tilgang på rent vann, og over en tredjedel er underernært. Arbeidsledighet og økonomisk ulikhet er utbredt, og det er mangel på grunnleggende infrastruktur. Selv om de fleste liberiere ønsker bistand og hjelp velkommen, er det mange som opplever at givere kunne presse på for å få Johnson-Sirleaf til å gjøre mer for gjennomsnittsborgeren.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
