LibLab: Ny og nyttig

DET VAR med glede at vi leste reaksjonene fra Oslo Arbeiderparti og CIVITA på vår presentasjon av «ideologienes nødvendighet» og den nye liberale tankesmien Liberalt Laboratorium (LibLab). Å skape debatt om hva liberale idéer betyr, er grunnen til at LibLab ble stiftet. Når vi blir kritisert fra to så vidt foreskjellige hold på samme tid, tør vi ta det som et tegn på at vi sier noe som er nytt og dermed nyttig. Vi postulerte en motsetning mellom det å skape sitt eget liv og det «å ha en trygg, men forutbestemt plass i et system». Arbeiderpartiets Karin Yrvin og Håkon Haugli står selvsagt fritt til å tolke dette som en motsetning mellom frihet og trygghet, og til å kritisere denne motsetningen. LibLab er en arena for nettopp slike debatter. Yrvin og Hauglis andre anklagepunkt er at vi har et «uansvarlig tilbakelent ... tilrop fra den akademiske sidelinjen». Hvis de mener at ingen idédebatt er noe verdt om den ikke følger partipolitiske linjer, så er vi rett og slett uenige. Vi gjentar det vi sa i vårt forrige innlegg: «For tankesmiene er det mindre viktig hvilke partier som blir valgt enn hvilket grunnlag de blir valgt på.» Vi anbefaler ingen partier å gjøre noe som helst, men vil bevisstgjøre den liberale fløy i alle partier - også i Arbeiderpartiet - om hva liberale prinsipper innebærer for praktisk politikk.

DAG EKEBERG fra CIVITA gir oss en mer sober replikk. Han deler ikke vår forståelse av den liberale idéarven, og kaller vårt skille mellom liberalisme og markedsfundamentalisme «typisk norsk». Utrykket markedsfundamentalist har vi lært av aksjespekulanten George Soros, som hverken er typisk eller norsk, men vet bedre enn noen hvilket beist han snakker om.

Vi holder på at CIVITAs retorikk har trekk både av det og av verdikonservatismen, og vi holder på at en ekte liberalisme kjemper både mot markedsskepsis og mot markedsfundamentalisme. Vi har forøvrig aldri kritisert CIVITA for å motta midler fra næringslivet. Vi har imidlertid stilt spørsmål ved at CIVITA eies av næringslivsaktører. Dette kan være en trussel mot uavhengigheten av tankevirksomheten, noe liberalere fremfor alle bør bekymre seg for.