Lidenskap og politikk

På sitt beste både triviell og høystemt, tilkneppet og ekspansiv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Hallvard følger etter henne inn i kottet og hun lukker den smale døren bak dem med et lite knepp. Stå i ro, hvisker hun inne i mørket, og han står i ro mellom stablene av gule bøtter.» Aasne Linnestås første roman, «Utland», begynner med en samleiescene i et lite rom på et mellomstort norsk sykehus.

Store følelser

Den sødmefylte og samtidig brutalt usentimentale tonen demonstrerer Linnestås helt spesielle styrker som romanforfatter: I spillet mellom hverdagslig minimalisme og stor emosjonell intensitet utvikler den tidligere lyrikeren et språk som avspeiler sitt eget kontinuerlige arbeid med å holde store følelser i sjakk. Sånn kan den nærmest aggressivt kroppslige og styggvakre samleieskildringen også være en elegi: «Hun lener seg tilbake mot veggen som presser seg mot ryggen hennes, så langt tilbake at han kan se det han trenger å se i det flakkende lyset, men hun sier ingenting, hun trenger ikke å si det er siste gang han skal se henne på denne måten, for det vet han allerede, og det gjør noe med ham, hun er sikker på at det presser fram det hun vil at han skal ha i seg når hun lener seg tilbake sånn.»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer