Lidenskapelig historieforfalskning

Hilde Østby skriver skolert, vittig og slibrig.

Litterær lengsel:  Hilde Østby retter litt på de lidenskapelige kjærlighetshistoriene fra litteraturen - om Lolita, Romeo og Julie, og unge Werther - i debutbok Leksikon om lengsel. Resultatet er et overflødighetshorn av en roman, full av vidd, erotikk og kunnskap.
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
Litterær lengsel: Hilde Østby retter litt på de lidenskapelige kjærlighetshistoriene fra litteraturen - om Lolita, Romeo og Julie, og unge Werther - i debutbok Leksikon om lengsel. Resultatet er et overflødighetshorn av en roman, full av vidd, erotikk og kunnskap. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Les intervju med Hilde Østby her.

ANMELDELSE: At Shakespares heltinne Julie satt i tårnværelset og gjorde beregninger om kraft og fart, overrasker vel de fleste.

Mer forbløffende er det at sukkene hennes, fra den velkjente balkongen, slett ikke skyldes den umulige kjærligheten til Romeo.

Sukkene skyldes derimot Julies erkjennelse av «at like berusende som kyssene hans var, like vakkert som ansiktet hans, like fullstendig tanketom var han, like gjennomskuelig som et middels hønsebur (og dem var det mange av i 1400-tallets Sienna.)»

Livets ironiske sider Kvinnen som skriver denne korrigerte versjonen av verdens mest kjente kjærlighetsfortelling er Liv Vestby, hovedpersonen i Hilde Østbys debutroman.

Liv utgjør (alene) en leksikonredaksjon som har satt seg fore å skrive et encyklopedisk verk om kjærlighet. I verket tar hun for seg fortellinger fra historien, fra myter og litteratur, og forteller hva som egentlig skjedde.

Vi får historien om kjemikeren som for å bevise kjærlighetens kraft sperret datteren inne i en krypt, som beilerne skulle finne. De feilet. Da levningene til jomfruen ble lokalisert, var veggene i krypten fylt med ukvemsord. Og vi får historien om unge Werther, fra Goethes beretning, som ikke egentlig gråt av kjærlighet, men fordi han hadde et syndrom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer