MINNER OM SKAVLAN: Ofte interessante gjester, men så snart en av dem berører noe virkelig interessant, tas ballen umiddelbart ned og det er på tide med en avvæpnende og spøkefull kommentar, eller aller helst et underholdningsinnslag, skriver Hjelseth. 
Foto: Lars Eivind Bones
MINNER OM SKAVLAN: Ofte interessante gjester, men så snart en av dem berører noe virkelig interessant, tas ballen umiddelbart ned og det er på tide med en avvæpnende og spøkefull kommentar, eller aller helst et underholdningsinnslag, skriver Hjelseth. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Lider av Skavlan-syndromet

Norske TV-kanaler undervurderer publikum.

Meninger

Etter at Tyskland hadde utklasset Portugal, satt jeg og så på SVTs etter kampen-sending. En drøy time nesten utelukkende med samtaler av høyst ikke-tabloid karakter, supplert med reportasjer og historiske klipp.

I en lengre sekvens ble det for eksempel diskutert hvordan et lag bør bosette seg under en turnering som i beste fall varer over fire uker: Avskjermet fra støyen, med risiko for å utvikle brakkesyke, eller på et sted der det er mulig å fylle fritiden med noe? Går man i dybden på slike spørsmål, kommer man fort i berøring med både psykologiske og filosofiske problemstillinger som peker langt ut over fotballen.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

For mange fotballnerder er slikt kjempeinteressant. Jeg regner jo også med at det bare er de mest interesserte av oss som bruker timen mellom to VM-kamper på enda mer fotballstoff, så det kan ikke være noe i veien for å tenke smalt.

Det er da også disse studiosendingene som gjør at jeg stort sett foretrekker svensk TV under fotball-VM.NRK og TV2 er ikke dårlige. Lise Klaveness i NRK er for eksempel et funn, og alle ekspertkommentatorene gjør en til dels meget god jobb, selv om ingen slår SVTs Glenn Strömberg.

Men NRK og TV2 tar ikke sjansen på å gå i dybden på den måten svenskene våger. Dynamikken i de norske studiosendingene minner meg om Fredrik Skavlans samtaleprogrammer: Ofte interessante gjester, men så snart en av dem berører noe virkelig interessant, tas ballen umiddelbart ned og det er på tide med en avvæpnende og spøkefull kommentar, eller aller helst et underholdningsinnslag, for eksempel John Carew på stranda i Brasil. Eller det kan være talende, men i bunn og grunn innholdsløse, bildemontasjer ledsaget av musikk, som NRK har spesialisert seg på.

Sendingene får en overspent karakter, preget av kuriosa og av et ønske om å selge inn enhver kamp eller situasjon som et større drama enn det er. Svenskene satser på det tilbakelene og tidvis til og med på det ettertenksomme.

Norske TV-kanaler undervurderer publikum, i sportsdekningen som i dekningen av politikk og kultur.

Det er synd, for fotballens popularitet skyldes at den er så mye mer enn selve spillet. Men det må vi altså til svensk TV for å få sjansen til å reflektere over.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook