Lik rett til å drepe - nå!

Ungene har Spice Girls. Om vi med noen flere år på baken skulle trenge en rollemodell, tilbys vi nå Demi Moore på et fat. Eller rettere sagt på et piggtrådgjerde - ett av flere hindere Demi forserer som løytnant Jordan O'Neil i filmen «G.I. Jane». Det er her hun i en mye omtalt scene barberer av seg håret og ellers går gjennom både ild og vann for å bli den første kvinnelige elitesoldat verdig til å utkjempe en krig for den hellige amerikanske marine.

  • Vi har å gjøre med en actionfilm, hvori heltinnen fører en privat og høyst ekstrem likestillingskamp. Muligens har Demis prøvelser en annen signaleffekt i USA enn her, og uansett er «G.I. Jane» først og fremst lettbeint underholdning. Det er nå likevel litt moro å se hvilke inkonsekvenser Hollywood roter seg bort i, når filmbransjen dundrer løs på vegne av kvinnekjønnet.
  • Etter års strev for å bli likeverdig behandlet på egne premisser, er denne kvinnen et vesen som gjør alt for å bli akkurat som menn. Håret er en ting, språket en annen. «Suck my dick,» sier Demi med blodet rennende - og slik beviser hun at hun har tatt kontrollen. Likestilling på actionvis betyr kampen for å bli en like nådeløs drapsmaskin som marinegutta. Og så denne gammeldagse kvinnesolidariteten, da. En oppskrytt affære. I alle fall er det en annen kvinne, ikke soldatene, som driver et lumsk fiendespill med vår løytnant. Det er kort sagt okay for kvinner å være like brutale som menn, så sant de har moralen på sin side, som Demi i kampen for i hovedsak seg selv, deretter kjønn og fedreland. Da får det heller være at moral tydelig er noe som defineres utfra de til enhver tid rådende omstendigheter.
  • Du kan oppnå alt du vil, bare du har viljestyrke nok, forteller filmen oss - synliggjort ved en ufattelig rekke fysiske øvelser - stunts stjernen imponerende nok utfører selv. Hun kunne opplagt skrevet en bedre bok om mestring enn Johann Olav Koss. Hva Demi/Jordan konkret oppnår, bortsett fra en forutsigbar medalje, er imidlertid ikke annet enn en fryktinngytende fysikk og nyervervet kunnskap i politisk taskenspill.
  • I en relativt kjedelig film er det for øvrig fascinerende å betrakte hvordan superstjernen Demi Moore omformer seg selv. Gjennom åra har hun stått fram naken og høygravid, hun har spilt søt kvinne, slu kvinne, tapper kvinne - alt hva tida og Hollywood har krevd og med vekslende hell. Nå likner hun på Bruce Willis. Ingen milepæl i kvinnekampen, men det er jo godt betalt. Selv om Bruce har mer glimt i øyet.