FOLKELIG SUKSESSBØLGE: Plateselskapene trodde hip hop-fans bare laster ned, og ikke kjøper skiver. Det har Karpe Diem motbevist. FOTO: FRANK KARLSEN
FOLKELIG SUKSESSBØLGE: Plateselskapene trodde hip hop-fans bare laster ned, og ikke kjøper skiver. Det har Karpe Diem motbevist. FOTO: FRANK KARLSENVis mer

Like folkelige som DDE

Norsk hip hop er likevel ikke død.

(Dagbladet.no): I 2005 ble norsk hip hop erklært død og begravet. Plateselskapet EMI hadde brukt mye penger på å lansere artisten Cast, men Equicez-rapperen raste ut av VG-lista etter to uker.

Også andre norske hip hop-artister slet tungt, og flere i bransjen mente fildeling hadde skylda for det trege salget.

Skru fram til 2009, og norsk hip hop er plutselig blitt folkelig på linje med DDE og Ole Ivars. Og fansen kjøper faktisk platene også.

- Norske artister har blitt flinkere til å tilpasse seg radioformatet. Vi har fått rappere som også er villige til å være superkommersielle, sier Frank Bakke i plateselskapet Bonnier Amigo til Dagbladet.no.

Voldsom mediahype
Bakke — en erfaren mann i norsk platebransje — sier han fikk sitt største nedlastingssjokk da han så salgstallene til Karpe Diem.

- Jeg trodde ikke det var mulig å selge så mye plater til en målgruppe som i all hovedsak driver med fildeling, sier han.

«Fire vegger» - som kom i fjor — har til nå solgt cirka 30 000 eksemplarer, og den nye singelen «Vestkantsvarting» er nylig blitt b-listet av P3.

Bakkes plateselskap Bonnier Amigo gir dessuten ut Madcon, og skal også gi ut nye plater av Samsaya, Mira Craig og Jørg-1 i løpet av 2009. Han mener det er naturlig at en sjanger som hip hop har opp- og nedturer i et lite land som Norge.

- Noe av problemet på begynnelsen av 2000-tallet var at media begynte å behandle hip hop som om det var det største som hadde skjedd siden a-ha i utlandet. Paperboys, Equicez og Cast fikk femmere og seksere kastet etter seg. Det måtte komme en nedtur da, sier Bakke.

Sammenlikner med punken
Torstein Holen er leder for Trondheim hip hop-festival 2xH. Han mener norsk platebransje og norsk media ikke hadde kompetanse til å vurdere kvaliteten på norske rappere da sjangeren først fikk et gjennombrudd her til lands.

- Det fantes overhodet ikke noe logikk i hvordan hip hop ble behandlet av bransjen, og det var uunngåelig at det kom til å sprekke. De første artistene var en undergrunnsbevegelse i likhet med punken, og var ikke interessert i å drive noen opplæring, sier Holen.

Han mener at Madcons suksess har hatt stor betydning også i undergrunnskretser.

- Det florerer også av kvalitets-hip hop i den norske undergrunnen akkurat nå. Men miljøet finnes først og fremst på nettet, sier Holen.

Ny sjanger
At ikke Erik og Kriss er ekte hip hop er noe Kristoffer «Kriss» Tømmerbakke har hørt mange ganger. Gutta fra Bærum kommer heller ikke fra noe utpreget hip hop-miljø, men slapp sin første låt i forbindelse med russetida.

- Vi er helt åpne på at vi er kommersielle, og det handler om at vi ønsker å leve av det vi driver med, sier han.

Kriss mener norsk hip hop — om den skal være salgbar — må ha popelementer. Lil' Wayne kan kanskje få en hit i USA med en låt der produksjonen bare består av en basstromme.

I Norge er sjangeren nyere, og man må derfor foreløpig inngå litt flere kompromisser.

- Også har vi og Madcon vært flinke gjennom å selge hip hop gjennom andre kanaler. Vi var for eksempel programledere for «Grease» på TVNorge, mens Tschawe jo ble kjent gjennom «Skal vi danse». Det har funket, samtidig som vi har måttet tåle litt pepper fra den harde kjernen, sier Tømmerbakke.

- Bare en reprise
Men ikke alle er overbevist om at norsk hip hop anno 2009 er noe å skrive hjem om. Ifølge Gisle Stokland, redaktør for 730.no, er ståa nøyaktig den samme for norsk hip hop nå som før. Eneste forskjell er at et par grupper selger skiver:

- Jeg føler vel at dette bare er nok en reprise på noe vi har hørt tidligere. Det er som før: Norsk hip hop selger lite, bortsett fra Madcon og Karpe Diem. Det var ikke sånn at det i 2008 kom et album som fikk alle til å sperre opp øynene og si at dette var redningen for norsk hip hop, sier Stokland.

FOLKELIGE 3: Erik og Kriss får mye pepper fra den harde hip hop-kjernen. Men få kan argumentere mot duoens suksess.
FOLKELIGE 3: Erik og Kriss får mye pepper fra den harde hip hop-kjernen. Men få kan argumentere mot duoens suksess. Vis mer

Redaktøren mener at det er med hip hop som med alle andre musikksjangre:

- Musikken er det viktigste, anmeldelsene kommer i andre rekke. Om noen lager bra musikk, vil det bli lagt merke til. Karpe Diem har forsåvidt alltid gjort sin egen greie. De var litt sære, hadde endel snodige tekster og var for lystige for mange undergrunnshoder. Det eneste som er forskjellig nå, er at de lager bedre låter - og det samme gjelder Madcon.

Han trekker fram følgende passasje fra intervjuet Yosef Wolde-Mariam i Madcon gjorde med Dagbladet Fredag i november i fjor, som han mener oppsummerer tilstanden temmelig nøyaktig.

- Står det bra til med norsk hiphop?

- Det er bedre enn på lenge. Chirag og Magdi (Karpe Diem red anm.) gjør det jo dritbra.

Han blir stille.

- Egentlig vet jeg ikke om noen andre enn oss og Karpe Diem som gjør det bra. Jeg ser at Erik & Kriss var på MTV Europe Music Awards, men det ble jo litt sånn «og årets danseband går til».

FOLKELIGE 2: Madcon har vist vei. Tshawe Baqwa gjorde også det lureste karrieregrepet en rapper noengang har gjort i Norge - han var med i dansereality på TV 2. FOTO: LARS EIVIND BONES
FOLKELIGE 2: Madcon har vist vei. Tshawe Baqwa gjorde også det lureste karrieregrepet en rapper noengang har gjort i Norge - han var med i dansereality på TV 2. FOTO: LARS EIVIND BONES Vis mer