Anmeldelse: Amor Towles - «En gentleman i Moskva»

Like medrivende som «Grand Budapest Hotel»

Original fortelling fra en blodig epoke i historien.

FORNEMT: Metropol Hotel er fortsatt på plass i Moskva, sentralt beliggende ikke langt fra Bosjoi-teatret. Foto: NTB Scanpix
FORNEMT: Metropol Hotel er fortsatt på plass i Moskva, sentralt beliggende ikke langt fra Bosjoi-teatret. Foto: NTB ScanpixVis mer

I blant kan man stusse over hva slags romaner som blir bestselgere i USA. Det fins åpenbart ingen formel eller forutsigbarhet på dette markedet. Bortsett fra at bøkene er tjukke, velskrevet og at de forteller en kuriøs historie.

Jeg snakker ikke om den typen velkalkulerte, historiske romaner som åpenbart er styrt inn mot kvinnelige lesere, fylt med arvegods, solnedganger og fordums slott, med mysterier rundt opphav og familiehemmeligheter.

Men om bøker som gis liv i kraft av å være gode fortellinger, skrevet av forfattere som oppdager en brikke i et historisk puslespill, som ikke har vært der før og som kaster et nytt lys over landskapet. En slik bok er «En gentleman i Moskva», skrevet av Amor Towles.

Å tilpasse seg

Dette er forfatterens andre roman. Towles har studert litteratur og gjort lykke i investeringsbransjen før han debuterte med boka «Rules of Civility» («Høflighetens regler») i 2011. Den foregår i 1938 og handler om et par som svinger seg opp i sositeten på Manhattan i depresjonstida. En mer forutsigbar suksess, som fikk Fitzgerald-prisen i Frankrike og ellers er oversatt til rundt 15 språk.

Fem år seinere kommer «En gentleman i Moskva», som er noe helt annet. Bortsett fra at også den handler om å ha evnen til å tilpasse seg omstendighetene. Towles har gitt uttrykk for at ideen kom til ham som et lynnedslag mens han gikk gjennom lobbyen i Hotel Metropol i Moskva. Hva om man var nødt til å bo på et slikt hotell hele livet, som i et slags luksusfengsel?

Unngår dødsdom

Dermed kom grev Alexander Iljitsj Rostov vandrende inn i hans skriveverksted, en adelsmann født i 1889. Fra høsten 1918 har han bodd på suite 317 på Hotel Metropol, et av de mest fornemme i den russiske hovedstaden. Der er luksusen holdt ved like av bolsjevikene, som trengte et sted til utenlandske gjester av betydning. I 1922 blir greven i likhet med mange av sine klassefeller hentet og stilt for Sentralkomiteen i Folkets Kommisariat for Innenrikssaker.

Her kunne han lett blitt dømt til døden som klassefiende. Men grev Rostov er ikke bare adelsmann, han er også poet. I 1913 hadde han offentliggjort diktet «Jeg husker så godt», som ble tolket som en støtte til revolusjonen. Nå blir han reddet av sine egne vers. I stedet for å bli skutt, blir han dømt til husarrest på hotellet. Han må forlate den luksuriøse suiten og blir henvist til et rom i loftsetasjen.

POSTKORT: fra Metropol Hotel
POSTKORT: fra Metropol Hotel Vis mer

Overlever Stalin

Alt dette er altså Amor Towles’ påfunn og er ikke hentet fra noe historisk eksempel. Boka handler om grevens liv på hotellet, om hvordan han gjør verden til sin gjennom å underkaste seg sin skjebne og gjøre det beste utav den. Han bor på hotellet i 32 år, inntil 1954. Bokas tema kan sammenfattes i følgende linjer:

«Etter å ha erkjent at en mann må mestre sine omstendigheter eller bli mestret av dem, mente greven at det var verdt å tenke over hvordan man best kunne nå dette målet når man var dømt til fangenskap på livstid

Handlingen finner sted i den mest brutale epoken i russisk historie, men i omgivelser så hermetisk lukket at de kjente katastrofene skjer på avstand. De er likevel til stede i boka, som referater eller fotnoter. Men det er et poeng at den politiske utviklingen ikke preges av brå hendelser. Historien endrer seg nesten umerkelig. «Disse årene forløp snarere som om noen vred på et kaleidiskop

Fargerike mennesker

Boka går i sporene til tidligere romaner som foregår i lignende kulisser, av populærforfattere som Alex Hailey, John Irving og ikke minst dronningen av hotellromanen, Vicky Baum. Men denne boka minner kanskje mer om Wes Andersons film «Grand Budapest Hotel», bygd på Stefan Zweigs forfatterskap.

FASADE: Metropol Hotel. Foto: NTB Scanpix
FASADE: Metropol Hotel. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Opplegget er fascinerende. Skjebne og tilfeldighet krysser sine spor ettersom mennesker dukker opp i omgivelsene, for kortere eller lengre tidsrom. Han treffer vakre kvinner, små, oppvakte barn (en av dem blir hans adoptivdatter), fargerike typer og interessante samtalepartnere på sin vei mellom hotellets stoppesteder. Uten å være spesielt dypsindig, er denne boka full av gode historier, lettdrevne samtaler og fargerike skikkelser.

«Casablanca»

Grevens rute går mellom restaurantene, der han etter hvert får jobb, og barbersalongen, barene og lobbyen, de brede trappene og det lille rommet. En begrenset verden, som greven gjør til sitt univers, mens han leser Montaignes essay og reflekterer over bøker han har lest, ikke minst de store russerne. Mot den dramatiske slutten av boka dukker filmen «Casablanca» opp med en egen rolle i handlingen.

Som det står et sted, «…når livet gjør det umulig for en mann å følge sine drømmer, vil han prøve å følge dem likevel». Det fins en slags optimisme i denne fortellingen, en tanke om at livet ikke «beveger seg fremover i rykk og napp», men «folder seg ut». Det gjør også denne romanen, som trolig tilfredsstiller behovet leserne har for en eventyrlig historie, utspilt på en slags fredens øy midt i et opprørt og nådeløst hav.