- Like mye et Breivik-museum som Holocaustsenteret er et Hitler-museum

Utøya-overlevende ut mot dem som mener terroristen får for mye plass i den nye 22. juli-utstillinga.

(Dagbladet): Onsdag 22. juli åpner infosenteret for terrorhandlingene i Regjeringskvartalet og på Utøya. 

Mange etterlatte har ytret bekymring over at utstillingen på infosenteret skulle bli et «Breivik-museum» som ville tiltrekke seg høyreekstreme sympatisører av gjerningsmannens tankegods og handlinger.

Utøya-overlevende Eirik Kursetgjerde sier den bekymringa er grunnløs og kaller spekulasjonene respektløse. 

- Å kalle dette et Breivik-museum er respektløst. Infosenteret er like mye et Brevik-museum som Holocaustsenteret er et Hitler-museum. Jeg syntes det er en smakløs ting å si, forteller han Dagbladet.

«Breivik-museum» Vanessa Svebakk mistet datteren sin på Utøya, og gikk tirsdag ut og kritiserte minnesutstillinga i Regjeringskvartalet

Flere eksperter har gått ut i Dagbladet og advart at utstillinga, som viser Breiviks falske ID-kort fra politiet og restene av bilen han monterte bilbomben i, kan tiltrekke seg høyreekstreme. 

- Breivik er ikke viet for stor plass. Langt i fra. Mange etterlatte hadde grua seg til å komme hit i dag og se utstillinga, etter de hørte så mye spekulasjoner om Breivik. De jeg har snakka med er letta nå, sier Kursetgjerde videre.

Utstillinga har fem rom, hvorav det første er viet de 77 som døde den julidagen for fire år siden. I neste rom får man se overvåkingsvideoen fra Regjeringskvartalet like før og like etter bomben gikk av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det siste rommet er viet rettssaken og tida etterpå. Her er også noen av Breiviks eiendeler utstilt - ID-kortet han brukte, halskjedet og det norske flagget han hadde festet til uniformen. Det er dette rommet flere pårørende har reagert på. 

Hussaini-støtte Kursetgjerde får støtte fra AUF-leder Mani Hussaini. Han så utstillinga før de fleste, og sier han har vært irritert på dem som har gitt infosenteret en merkelapp som et Breivik-museum. 

- Dette er ikke noe Brevik-museum, dette er et læringssenter for det som skjedde 22. juli, nemlig at 77 mennesker ble drept for det de trodde på. Men det er en brutal utstilling, fordi hele historien fortelles. 22. juli var jo også en brutal dag, en dag som rammet mange, forteller Hussaini. 

TILFREDS AUF-LEDER: Mani Hussaini syntes 22. juli-utstillinga ga en riktig framstilling av dagen for snart fire år siden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TILFREDS AUF-LEDER: Mani Hussaini syntes 22. juli-utstillinga ga en riktig framstilling av dagen for snart fire år siden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen, gir også beskrivelsene av 22. juli-utstillinga som et salgsutstilling for ekstremisme strykkarakter.

- Den er veldig dempet og rolig, og overhodet ikke spekulativ, slik debatten hadde antydet at den var, sier Simonsen like etter hun har sett utstillingen for første gang. 

- Frykter du at Breivik-sympatisører vil valfarte hit?

- Overhodet ikke. Utstillingen viser framfor alt grusomheten i terrorismen, sier Simonsen. 

- Kunnskap verner mot vold Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier folk står fritt til å la være å besøke senteret, dersom framstillinga av Breivik eller påminnelsen om terrordagen blir for tøff.

- Kunnskap og åpenhet er vårt beste vern mot hat, vold og ekstremisme. Utstillingen viser det som skjedde 22. juli, hvordan vi som nasjon sto opp mot terroren og hvordan vi som rettssamfunn tok oppgjør med terroristen. 22. juli-senteret blir et sted vi kan velge å besøke, eller å velge ikke å besøke, sier statsråden. 

Utstillingen åpner for publikum klokka 14.00 onsdag 22. juli i Regjeringskvartalet i Oslo, og skal være åpen i minst 5 år.