Anmeldelse: Steven Pinker - «Opplysning nå»

Like snusfornuftig som Hakkespettboka

Steven Pinkers storslagne hyllest til fornuft og vitenskap, er ikke fri for stråmannsargumentasjon og blindsoner.

PSYKOLOG: Steven Pinker (1954) er en kanadisk-amerikansk evolusjonær psykolog. Pinker er professor i psykologi ved Harvard University, og forfatter av flere populærvitenskapelige bøker. «Opplysning nå» er hans første bok på norsk. Foto: The New York Times / NTB Scanpix.
PSYKOLOG: Steven Pinker (1954) er en kanadisk-amerikansk evolusjonær psykolog. Pinker er professor i psykologi ved Harvard University, og forfatter av flere populærvitenskapelige bøker. «Opplysning nå» er hans første bok på norsk. Foto: The New York Times / NTB Scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Bedre og bedre dag for dag, synger Harald Eia i forordet til den norske utgaven av fjorårets omdiskuterte murstein, «Opplysning nå» av den amerikanske psykologen Steven Pinker. Pinker er kanskje morsomst på engelsk, men boken er solid oversatt av Gunnar Nyquist og Eias entusiastiske forord hever utgivelsen.

«Fordi (opplysningstidens triumf) er så lite bejublet,» hevder Pinker, «er også de underliggende idealene fornuft, vitenskap og humanisme undervurdert». Boken er altså et forsvar av idealer som angivelig «behandles med likegyldighet, skepsis og til tider forakt av dagens intellektuelle».

Med seg i krigen har Pinker en mengde fakta som viser at, i motsetning til hva folk flest tror, har verden opplevd enorme fremskritt siden og, angivelig, på grunn av opplysningstiden. Gjennomsnittlig levealder i verden ligger nå på 71 år, noe som fortonet seg som science fiction for noen tiår siden. Folk lever dessuten bedre og lykkeligere – over hele verden.

Hakkespetthåndboka?

FNs tusenårsmål om å halvere fattigdom, samt oppnå forbedringer på en rekke andre områder (som utdanning for jenter), ble oppnådd før tiden. De gode gamle dager var ikke det, men preget av sykdom, homofobi, og tullete ulykker. Pinker illustrerer dette med 72 grafer som viser at mens vernede naturområder og demokratiske stater blir flere, blir det færre atomvåpen, flyulykker og analfabeter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer