«Like» tider

«Kanalene er blitt altfor like. Det er så mye på tv som er uviktig.» Utsagnet kommer verken fra Kringkastingsrådet eller Konkurransetilsynet. Men tilhører Arve Juritzen.

Ja, du leste riktig. Mannen som spør om du (også) vil bli millionær, og som får studiopublikum til å klappe uhemmet når deltakeren kan svare riktig på Galdhøpiggens høyde over havet, har sagt dette. I et intervju med motebladet Tique. Deretter gjengitt i sitats form i f.eks. Aftenposten, hvor denne rapportør fant det. Hvilket ikke forteller noe annet enn at moderne nonsens altså blir resirkulert og massespredd. Noe som igjen bekrefter Juritzens uttalelse.

Underholdning

For mannen som øker vanskelighetsgraden slik at folk som drømmer om hele millionen forlater tv-studio uten annet enn tusenlapper i lomma, har selvsagt rett. Denne fribytteren surfer på reklamekanal TV2s seermessige medgangsbølge og har dessuten «danket ut» tv-ikonet Tande-P.s nesten identiske program i NRK. Og der TV2 begynte å presentere nyheter på en mer offensiv måte, hva sendingenes innhold enn måtte være, har Dagsrevyen fulgt opp i et slikt monn at sendingene på nyhetsfattige dager mer enn likner et talkshow. I går toppet statskanalen sine nyheter med ni minutter værprat, ispedd «laiv»-reportasje med en Helly Hansen-innpakket Jon Gelius foran ei fossende Akerselv. Før nyhetsoppleserne Einar Lunde og Ingvild Bryn veksel-snakket, smilte og småhumret seg videre til beviselig menneskeskapte hendelser som rakettangrep i Gaza og krisemøter i NRK-styret.

Billigkjøpte repriser

Et styre som stiller seg bak k-sjef Førdes plan om slanking av 300 årsverk og ditto innsparinger i programtilbud og egenproduksjoner. Da blir det ikke bare slutt på «Nyhetsblikk» i NRK2, hvor samisk fjernsyn var ett av gårsdagens temaer. Lisensbetalerne får billigkjøpte repriser av utenlandske dusinvareproduksjoner som takk for sin interesse, og det kan godt tenkes at det er siste gang vi ser satsinger fra NRKDrama som «Fire høytider». En uavhengig episodisk gjennomgang av viktige korsveier for de aller fleste. Ganske så velskrevet og velspilt, med omtrent det vi kan skilte med av unge, norske toppskue-spillere. Hvor «de voksne» sliter med overdreven utroskapsproblematikk, mens prest og ungdom forsvarer barnesinnets livsverdier med storhet og styrke. Helt uten Juritzen.