SÅRBART: Ut fra det vi vet om barns tilknytning og utvikling, er det første leveåret preget av sterk tilknytning til én person, oftest mor. En endring som presser mor tidligere ut i arbeid kan forstyrre tilknytningen på et sårbart tidspunkt i barnets utvikling, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SÅRBART: Ut fra det vi vet om barns tilknytning og utvikling, er det første leveåret preget av sterk tilknytning til én person, oftest mor. En endring som presser mor tidligere ut i arbeid kan forstyrre tilknytningen på et sårbart tidspunkt i barnets utvikling, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Foreldrepermisjon

Like verdifulle, men ikke like!

Vi er ikke tjent med et samfunn der kvinner må velge mellom barn eller karriere. Den vedtatte lovendringen presser kvinner til å velge mellom arbeid eller amming og barnets behov.

Meninger

Den norske permisjonsordningen er en av de rauseste i verden, skriver Venstre-politiker Guri Melby og SVs Kari Elisabeth Kaski i Dagbladet 31 oktober. Det er på tide at mødre må slippe fedrene til. Regjeringen foreslår en tredeling av foreldrepengeperioden, i likestillingens navn. Ønsker vi ikke engasjerte fedre for våre barn?

Norske helsemyndigheter anbefaler amming første leveår, og fullamming første 6 levemåneder. Ammingens fordeler er sterkt dokumentert. Det er store individuelle variasjoner, og en ordning som fordrer at alle skal avslutte amming samtidig, er uheldig. Her må det finnes rom for at familiene kan finne en løsning som passer sine behov. Arbeid er ikke noe hinder for amming, stadfester Melby, som mener mødre kan benytte seg av ammefri i arbeidstida.

For dem som bor i distriktet eller av annen årsak har lang reisevei til jobb, er historien en annen, og kvinner i distriktene vil presses til å ta ulønnet permisjon eller reduserte stillinger om de vil følge Helsedirektorates anbefalinger om barns helse. Er dette god distriktspolitikk?

Ut fra det vi vet om barns tilknytning og utvikling, er det første leveåret preget av sterk tilknytning til én tilknytningsperson (oftest mor). I siste del av første leveår utvider barnet gradvis sin tilknytning til å innbefatte flere tilknytningspersoner. En endring som presser mor tidligere ut i arbeid kan forstyrre tilknytningen på et sårbart tidspunkt i barnets utvikling.

Det betyr ikke at far ikke er viktig, men at tilknytningen ofte befestes på et noe seinere tidspunkt i barnets liv. Å anta at far ikke evner å være involvert i sine barn om han ikke tvinges til å ta større del av permisjonstida, er å sterkt undervurdere fedres betydningsfulle rolle i livene til sine barn!

Tredelingen av permisjonen sender også uheldige signaler om mors betydning fordi det i praksis blir mindre tid med barnet for mor.

I et samfunnsperspektiv er det svært viktig å erkjenne mors behov for tid og fravær fra arbeidet, for å kunne muliggjøre at mødre står i fullt arbeid. Dette tjener samfunnet på totalt sett.

Vi er ikke tjent med et samfunn der kvinner må velge mellom barn eller karriere. Den vedtatte lovendringen presser kvinner til å velge mellom arbeid eller amming og barnets behov.

I Norge har vi flere kvinner i arbeid enn de fleste andre land. Det er ikke tilfeldig! Det er mulig fordi permisjonsordningen gjør det mulig. Dersom likestilling er målet, vil denne endringen potensielt sette oss tiår tilbake, med flere kvinner i deltidsstillinger, eller ulønnet arbeid i hjemmet i perioder. Er dette god likestillingspolitikk?

Det er trist å se at debatten om permisjonsordningen gjøres om til en drakamp mellom fars og mors rettigheter, når fokus bør ligge på omsorg og barnets beste.

Barnets beste er individuelt. Den foreslåtte endringen er med på å underkjenne foreldres evne til å finne en løsning som er god for sin familie. Familiene selv bør få valgfrihet til å finne den løsningen som er best for barnets individuelle behov og deres familiesituasjon, og ikke påtvinges en låst fordeling mellom kjønnene.

Dersom det er slik at vi har et arbeidsliv og et samfunn som forskjellsbehandler kvinner fordi de i fruktbar alder tar seg tid til å føde barn og amme dem i første leveår, er det dette vi må jobbe med. Da trengs det en alvorlig holdningsendring.

Den tiden foreldrene investerer i sine barn i permisjonstida har en verdi i seg selv. Mor og far er ikke helt like, men vi er like verdifulle, og det bør vi være også i arbeidslivet, uavhengig av om kvinnen tar lengre permisjon eller ikke.

Rettelse: i en tidligere versjon av dette innlegget sto det at «mor må begynne å ta ut sin permisjon tre uker før termin». Dette er feil, og setningen er nå fjernet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.