Likegyldig musikk

Godt spill i likegyldig musikk.

Øystein Birkelands cello har en tone som kaller på oppmerksomheten, nær sagt uansett hvilken musikk han spiller. Det kan komme godt med på denne Simax-utgivelsen med verker av Frank Bridge og Benjamin Britten, der Birkeland har forent krefter med Grieg-trios pianist Vebjørn Anvik.

Brittens Sonate op. 65 er oppslitende lytting, enervererende i sine gjentakelser og masete rytmisk. Verkene av Frank Bridge faller noe lettere i øret, men forblir mest likegyldige fingerøvelser.

Hvor Birkeland og Anvik henter gløden fra, forblir en gåte. Kanskje musikken er morsommere å spille enn å lytte til? Men god innsats fra musikerne er ikke nok til å redde denne utgivelsen.