Tar feil: Problemet med måten Ragnhild Lied (på bildet) snakker om likelønn på, er at de framstiller det som om kvinner får dårligere lønn enn menn fordi de er kvinner. Det er simpelthen feil, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Tar feil: Problemet med måten Ragnhild Lied (på bildet) snakker om likelønn på, er at de framstiller det som om kvinner får dårligere lønn enn menn fordi de er kvinner. Det er simpelthen feil, skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Debatt: Likelønn

Likelønn handler ikke om kjønn

Det er legitimt å mene at omsorgsyrker har blitt avspist med for lite lønnsvekst. Men ikke hvis argumentet for å heve lønna er at det er mange kvinner som har slike yrker

Meninger

«Fra i dag jobber kvinner i prinsippet gratis ut året», skriver leder i fagforeningen Unio, Ragnhild Lied, i forbindelse med Equal Pay Day 17. oktober. Poenget hennes er at kvinner tjener 80 prosent av det menn med tilsvarende utdanning gjør.

Sveinung Vikne Knutsen, leder for Debattkomiteen ved Studentersamfunnet i Bergen.
Sveinung Vikne Knutsen, leder for Debattkomiteen ved Studentersamfunnet i Bergen. Vis mer

Dette er imidlertid et retorisk svært uærlig grep av Lied.

Problemet med måten Lied snakker om likelønn på, er at de framstiller det som om kvinner får dårligere lønn enn menn fordi de er kvinner. Det er simpelthen feil. Forskningen Lied viser til, som sier at mellom 40 og 20 prosent av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må forklares med økonomisk diskriminering, stammer fra USA, og er neppe representative for norske forhold.

I Norge tjener kvinner og menn i samme stilling, som utfører samme jobb på samme arbeidsplass, nøyaktig det samme.

Som gruppe kommer derimot kvinner dårligere ut på lønnsstatistikken fordi de i stor grad velger seg andre jobber enn det menn gjør, de jobber oftere deltid og de får mer permisjon i forbindelse med svangerskap.

Det er fullstendig legitimt å mene at for eksempel omsorgsyrker har blitt avspist med for lite lønnsvekst. Men ikke hvis argumentet for å heve lønna er at det er mange kvinner som har slike yrker. Det er å kjønne en problemstilling som handler mer om verdisetting av ulike typer arbeid, mer enn et spørsmål om hva vi har mellom beina.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er dessuten lite inkluderende ovenfor de mennene som tross alt jobber i omsorgsyrker, og som sliter med de samme dårlige rammevilkårene som sine kvinnelige kollegaer.

I den grad det finnes strukturer som hindrer individer i å ta frie valg, må disse selvfølgelig bekjempes. Samtidig er det viktig å anerkjenne at norske kvinners muligheter for å ta reelle valg er større i Norge enn i nesten alle andre land, muliggjort gjennom en sterk velferdsstat og en komprimert lønnsstruktur.

Selv om helsearbeidere relativt sett tjener lavt i Norge, er det likevel slik at differansen mellom et godt og et dårlig betalt yrke i Norge er mindre enn i nesten alle andre land i verden. I Norge trenger du ikke være direktør eller professor eller lege for å motta en anstendig lønn.

Det å bli sykepleier, grunnskolelærer eller andre såkalte lavtlønnsyrker er et reelt alternativ for norsk ungdom, i motsetning til en del andre land der alt annet enn en toppjobb vil gjøre det vanskelig å få endene til å møtes. Fordi det er et reelt alternativ, vil det sannsynligvis føre til at mange ønsker å utdanne seg til disse yrkene. Det er ikke noe galt i det, heller ikke om det viser seg at flere kvinner ønsker seg til omsorgsyrker.

Det er sannsynlig at biologi kan forklare mye av denne kjønnsdelingen, ettersom kvinner ofte er mer relasjonsorienterte enn menn.

Poenget må derfor ikke være å få flere kvinner til å velge å jobbe i privat sektor, men å gi offentlig ansatte, spesielt dem med høyere utdanning, en lønn som verdsetter arbeidet de gjør på en skikkelig måte. Akkurat dette er nok lederen i Unio er enig i. Det er vitterlig på sin plass å spørre seg om enkeltsektorer er blitt avspist med for liten lønnsvekst når vi måler lønna deres opp imot den nytten de gjør for samfunnet.

Men da bør hun også anerkjenne det faktum at kvinner og menn i Norge heldigvis tjener det samme for den samme jobben. De velger bare ulike jobber. Det må de få lov til hvis de vil.

Fagforeninger som Unio hadde styrket sin sak betydelig om de i istedenfor å snakke om «likelønn» heller hadde hatt en kjønnsnøytral front for en styrking av offentlig sektor. Det er nemlig ikke et spørsmål om kjønn. Det er et spørsmål om rettferdig verdsetting av utdanning og samfunnsnyttig arbeid.