Liker De Brahms?

Spørsmålet «Liker De Brahms?» er for lengst stilt av Frangoise Sagan og fikk klisjéstatus etter Anatole Litvaks 1961-film.

Like fullt aktiviseres det på ny i Oslo Konserthus i dag og i morgen, når Oslo-Filharmonien spiller den gamle mester både før og etter pausen i en konsert som er tiltenkt et langt liv.

  • På programmet står to verk, og med all respekt for fiolinkonserten og gjestesolist Julian Rachlin: Ved denne anledning er størst spenning knyttet til Mariss Jansons og orkesterets tolkning av Symfoni nr. 4. Den vil nemlig bli tatt opp for internasjonal CD-utgivelse, som del av OFOs Brahms-syklus for det norske plateselskapet Simax. Dette Brahms-utspillet er så dristig at bare et plateselskap, et orkester og en dirigent med uforferdet optimisme og selvtillit ville ha våget det i en tid der «krisen på det klassiske platemarkedet» synes å ha nedfelt seg som en sannhet.
  • Brahms' fire symfonier tilhører det kjernerepertoaret symfoniorkestre måles etter. Når det gjelder fjerdesymfonien, uroppført i 1885, er CD-markedet allerede velsignet med Carlos Kleiber/Wienerfilharmonikernes legendariske 1980-innspilling (Deutsche Grammophon), og i tillegg har et solid beite av verdens store dirigenter og orkestre plassert den i grammofonhistorien, seinest Nikolaus Harnoncourt med Berlinerfilharmonikerne i en 1997-syklus for Teldec. OFO, Jansons og Simax har følgelig ikke spart på fallhøyden når de nå stuper ned i Brahms' «mørke kilde», men på den annen side: Artister i verdensklasse skal utfordre.
  • For Brahms-elskere kaster den dessverre ikke oversatte «Johannes Brahms: A Biography» av Jan Swafford (Macmillan 1998) fascinerende lys over den tyske komponisten, fra fødselen i 1833 og fram til han endte sine dager i Wien i 1897. Brahms var en kantete mann med et vanskelig forhold til sine medmennesker, særlig kvinner, noe Swafford tilskriver opplevelser da geniet som fattigbarn måtte pianoakkompagnere allsang og orgier i Hamburgs St. Pauli-distrikt, og der verken horene eller deres kunder (norske sjømenn?) alltid nøyde seg med å betrakte det vakre barnet. «Brahms kunne vanskelig elske kvinner han lå med, og vanskelig ligge med kvinner han elsket,» skriver Swafford, uten at fenomenet er unikt. Men musikken han skapte er både unik og til å elske. Jo, vi liker Brahms.