Liker Prøysen best i nord

Synnøve Ackermann (41) i Vardø er etter alt å dømme vår nordligste nettpoet.

VARDØ/OSLO (Dagbladet.no): Hvis hun må velge ett yndlingsdikt, blir det «Blåklokkevikua» av Alf Prøysen.

- Hva gjør Alf Prøysen spesiell?

- Han skrev på dialekt, svarer Synnøve, som selv skriver på finnmarksdialekt.

- Dessuten liker jeg jordnære dikt som du kan kjenne deg igjen i, forklarer hun.

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå
Blåklokkevikua-
je er heme nå,
Blåklokkevikua-
den var lykka for meg.
Den vi fekk i gave da vi var små.
Blåklokkevikua-
midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua-
som je lengte mot deg.

(Fra Alf Prøysens «Blåklokkevikua».)

Det jordnære er også et mål for Synnøve Ackermanns egen skriving.

- Hvorfor det?

- Det er viktig å ha beina på jorda, synes jeg. Så man slipper å gruble over hva man har lest, hva det betydde. Jeg vil skrive noe som folk kjenner seg igjen i, der de skal skjønne hva jeg tenker.

Hun forteller om en artig kommentar hun har fått på tekstene sine.

- Det var ei som kalte det jeg skriver for brukskunst, fordi det er folkelig og fordi mye av det passer som høytlesing for unger. At jeg skriver noe som kan brukes. Det var en artig kommentar, den ble jeg glad for.

Sin egen stil

Synnøve har et dikt på trykk i lokalavisa Østhavet hver uke. Diktkammeret kom hun tilfeldigvis over da hun lette på nettet etter andre steder å nå ut til publikum. Hun var spent på responsen.

- Stå på, artig å lese dialekt og anbefaler Torvunds leksjoner for tips, var en kommentar til Synnøves dikt «Det tine».

Om hun har lest Torvunds diktleksjoner?

- Jeg har lest litt av dem og det er ikke dumt å høre på hva andre sier, svarer Synnøve.

- Men jeg vil ha min egen stil uansett.

Morgenfugl

På Vardø kommunes nettsider kan vi lese at Vardø er den eneste byen i Norge som ligger i arktisk klimasone:

Det betyr ikke at det aldri er varmt vær der, men gjennomsnittstemperaturen går selv om sommeren aldri over ti grader celsius. På vinteren er det værhardt i Vardø. Den fuktige vinden fra havet gjør at det virker kaldere enn hva gradestokken viser. Vinden kastes mellom husene, noe som gjør at man føler at man alltid går i motvind. Vinteren varer også lenge og et av 17. mai-ropene er «la det regne, la det sne, vi har 17. mai for det.»

Synnøve er opptatt av «den fine, men barske naturen».

- Det er den du liker å skrive om?

- Ja. Lyset, havet og fjæra.

Og sjøfugl. Akkurat nå skriver nemlig Synnøve en revytekst om måker.

- Måsan kan være veldig plagsomme, ler Synnøve.

- Jeg er ikke så begeistra for dem.

Hun er mye ute i naturen.

- Jeg trenger ikke sitte pal og skrive, jeg kan dikte mens jeg gjør husarbeid eller når jeg er ute og går, forteller Synnøve.

Hun er opprinnelig fra Kirkenes, men har bodd i Vardø siden november i fjor. Det er veldig annerledes fra hjembyen.

- Det finnes ikke skog her. Vardø har kystklima, så det blåser mye. Og så er det veldig mange hyggelige folk her. De må kanskje være det siden de bor på et forblåst sted?

Hun har ikke alltid vært like opptatt av den nordnorske naturen. Men etter 12 år sørpå, i Ski kommune, savnet hun Finnmark.

- Jeg tror det er først nå jeg virkelig har oppdaget naturen her.

Nedgang

Men om Vardø har midnattsol akkurat nå, er det ikke like lyst på andre områder.

- Her er ikke arbeid å få akkurat nå, sier Synnøve.

Ledigheten i den en gang så levende fiskeribyen er på 25 prosent. For 25 år siden bodde det 4500 her, i dag er det 2300. Hvordan merker hun forandringene?

- Vel, alt blir jo lagt ned, fiskebruk, posten, butikker, alt mulig. Da gjelder det å beholde humøret og jeg vil gjerne bidra med det kulturelle til folk, sier Synnøve.

Som de fleste andre i Vardø kommune, håper hun de får igang det nedlagte fiskebruket igjen.

- Ville du ha jobbet der selv?

- Ja, korfor ikke, smiler Synnøve.

- Men det artigste hadde vært å kunne leve av å skrive.

NATURBARN: - Jeg har vært ei dikterspire hele livet, men har skrevet for alvor litt over et år, sier Synnøve Ackermann. Hun skriver dikt, tekster og sanger. Mest om naturen.
VARDØ I VEKST: Synnøve skryter av menneskene i Vardø. - De må kanskje være så hyggelige siden de bor på et forblåst sted?