Likestilling har aldri kommet av seg selv,  hvert år siden 1972 har den norske kvinnebevegelsen samlet seg for å markere Den internasjonale kvinnedagen. Foto: NTB Scanpix
Likestilling har aldri kommet av seg selv, hvert år siden 1972 har den norske kvinnebevegelsen samlet seg for å markere Den internasjonale kvinnedagen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Likestilling - det er ikke noe å lure på

Kan vi slutte å bruke tid på spørsmål vi allerede vet svaret på?

Kommentar

Denne uka varmer de opp. Kvinneorganisasjoner, fagbevegelsen, forlag og tenketanker over hele landet gjør seg klare til søndagens markering av den internasjonale kvinnedagen. Feministene har dratt på seg de røde strømpene og børster støvet av et svar de lærte seg utenatt for mange år siden. Hvem blir de første til å stille spørsmålet om "likestillingen ikke har gått for langt" i år? For fortsatt finnes det noen stakkarer der ute som håper at samfunnet snart skal trekke seg tilbake fra virkeligheten. Ved å stille et unødvendig spørsmål som egentlig bare har et eneste vettugt svar - nemlig ordet nei - håper de at dette blir året hvor feministene endelig skal trekke seg tilbake til kjøkkenet.

I fjor ble de skikkelig skuffa, da tusenvis dukket opp i 8. mars tog over hele landet. Men de gir ikke opp så lett, skapet skal settes på plass: Du skal ikke komme her å behandle folk rettferdig! Dessuten lurer de også oppriktig på hva vi egentlig skal med likestilling, mange av dem kjenner nemlig en fyr som aldri har hatt bruk for det der.

På sosiale medier de siste dagene har også tankesmia Agenda reklamert med en plakat påskrevet spørsmålet "er likestilling fortsatt nødvendig - eller utdatert?" Jeg mener, virkelig folkens?  vi stille det spørsmålet?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er rett og slett ganske åpenbart for de aller fleste av oss at likestilling ikke er et utadert tema i dagens samfunn og skal vi komme oss videre så må vi slutte å bruke tiden vår på spørsmål vi allerede kan svaret på.

Vi vet at 70 prosent av verdens fattigste er kvinner. At 14 millioner jenter under 18 år blir giftet bort mot sin vilje, hvert eneste år. At Kvinner eier bare én prosent av verdens eiendom, og mottar bare ti prosent av verdens lønnsinntekter. At 47.000 kvinner dør hvert år av usikre aborter. At 287.000 kvinner dør hvert år under fødsel. At 20.000 kvinner i Norge er kjønnslemlestet, og 3 millioner jenter blir årlig utsatt for det samme på verdensbasis. Vi vet at Mellom 8000 og 16.000 kvinner i Norge blir hvert år utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk. At det dør i gjennomsnitt én kvinne i måneden i Norge, som følger av partnervold. At det "mangler" over 100 millioner kvinner i Asia på grunn av abortering av jentefostre, eller drap på jentebarn. Og vi vet at i følge FN er ingen land i verden likestilte, ikke en gang Norge.

Alle disse historiene eksisterer, det er nettopp derfor vi fortsatt markerer kvinnedagen. Vi går i tog for de prostituerte kvinnene uten oppholdstillatelse, de som nå blir jagd rundt av et politi med instrukser om å ta "kriminelle utlendinger". Vi går for alle de kvinnene som diskrimineres i arbeidslivet. For jenter som må gå hjem med nøklene mellom fingrene i en knyttet neve, fordi de er redde. For hun som noen stakk en hånd oppunder skjørtet på, sist helg. Vi går for alle de som har måttet trøste en søster som har blitt presset til noe hun ikke ville. For alle de som lever med vold. For transpersoner som blir tvunget til kastrering. Vi går for alle de kvinnene som nå blir pensjonstapere. For alle pappaene som mister stadig større biter av fedrekvota si. Vi går i solidaritet med de millioner av kvinner og minoriteter verden over som lider, alle de som blir tatt livet av.

Vi går fordi vi vet at i det virkelige 2015 så er vi fortsatt ikke likestilte, vi vet at likestilling ikke kommer av seg selv, det er ikke noe å lure på.