LUKSUS: - Jeg skulle gitt mye for en ettermiddag med cupcakebaking i stedet for full jobb og overtid, skriver artikkelforfatteren.
LUKSUS: - Jeg skulle gitt mye for en ettermiddag med cupcakebaking i stedet for full jobb og overtid, skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Likestilling og cupcakes

Det er ingen som har fremmet noen bekymring for oss som jobber ufrivillig fulltid.

Dagbladets Marie Simonsen har funnet ut at det er feil at så mange damer lengter hjem til husmorrolle og kjøkkenbenk. Tross mammablogger og cupcakedebatter, så jobber vi som aldri før. Tross stressforskning og bekymrede utviklingspsykologer putter vi ettåringene våre i barnehage så godt som alle som én.

Selv en «outsider» som meg, som nærmest «flyktet» til Frankrike for å være hjemmeværende mangebarnsmamma, fant ut, etter noen år som alenemor i Paris, at det tryggeste var å vende nesa hjemover, til vårt gode norske velferdssystem.

Jobb var jeg så heldig å få med en gang. Som kommuneergoterapeut i hjemkommunen. Ny mann og nytt barn fikk jeg også. Vår lille ettåring ble barnehagebarn på full tid. Tror det gikk bra. Håper det ihvertfall. Kanskje på grunn av en over gjennomsnittet god og trygg barnehage. Kanskje også fordi jeg gråt meg til to timers ammefri på jobben. Tulla sov tre timer i barnehagen, så det ble visst ikke mer enn to våkne timer i starten...

Mange har bekymret seg for alle disse lavtlønnede kvinnene som jobber ufrivillig deltid. Bekymringen for kvinner som jobber ufrivillig deltid, var ubegrunnet. Det var frivillig. Oss andre som jobber ufrivillig fulltid, for ikke å snakke om overtid, er det ingen som har fremmet noen bekymring for. Slike som meg, for eksempel, som drar med meg femåringen min kveld etter kveld på kontoret for å forsøke å få jobben unna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg skulle gitt mye for en ettermiddag med cupcakebaking istedet. Eller kanskje pepperkaker, i disse førjulstider.

I Norge er vi opptatt av «likhetsfeminisme». Ikke «likeverdsfeminisme». Den «Norske modellen» er basert på det. ! Den rødgrønne regjeringen har ført likestillingen enda et hakk lenger, eller nedover, langt ned i svært tidlig spedbarnsalder.

Følg oss på Twitter

De fleste av oss aksepterer likevel at det er mor som føder.Ja, her i landet aksepteres det endog at mor skal amme barnet etter fødselen.

Da tredeling av foreldrepermisjonen ble lansert som idé i 2008, gikk diskusjonen høyt. Psykologer ropte varsko. Spesialister på spedbarnsutvikling var svært usikre på om så små barn, som det her er snakk om, rent psykologisk klarer å håndtere mors daglige fravær. «Far har ikke dårligere omsorgsevner enn mor», har mange hevdet i debatten. Et argument som på ingen måte har noe med saken å gjøre. Dette handler om en ting. Barnets sterke tilknytning til mor. En tilknytning som ligger nedfelt i barnet fra fødselen. Trygg tilknytning er grunnlaget for god fysisk og psykisk helse. De aller fleste barn som fødes i Norge idag legges på mors bryst fra fødselen av. De aller fleste ammes . Og i de fleste tilfeller er mor hjemme med barnet de første ukene. Derfor legges grunnlaget for at mor blir barnets primære tilknytningsperson. Likevel kan det godt være far eller noen andre som representerer denne personen for barnet.

Uansett, om det er mor eller far, eller bestemor for den saks skyld, som er barnets primære tilknytningsperson, så er det lite sannsynlig at et lite barn på seks-syv måneder klarer å håndtere dennes fravær. Ikke alle har mødre i en ni til fire-jobb heller. Hvorfor tør vi å eksperimentere med norske barn på denne måten? Har vi ikke nok av ungdom som dropper ut av skolen og blir uføre på grunn av psykiske lidelser? Mange studier har påvist at det å ha en utrygg tilknytning øker sannsynligheten for psykiske vanskeligheter senere.

Laila Fresjarå Foldvik, Tid for Barn
Laila Fresjarå Foldvik, Tid for Barn Vis mer

Vi vil ha likestilling. Og vi vil ha et arbeidsliv som tilpasser seg familien og barna, ikke omvendt!