ØNSKER KVOTERING: Maria Bock (t.v), skuespiller og leder av kvinnesatsingen til Talent Norge, Sigrun Norderval, manusforfatter, Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen fra Ap og Vibeke Heide, filmsskaper. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ØNSKER KVOTERING: Maria Bock (t.v), skuespiller og leder av kvinnesatsingen til Talent Norge, Sigrun Norderval, manusforfatter, Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen fra Ap og Vibeke Heide, filmsskaper. FOTO: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Kjønnskvotering

Likestillingsombudet: - Aps forslag om kvinner i film kan være ulovlig

- Man skal ikke henge seg opp i det formelle her, svarer Anette Trettebergstuen.

(Dagbladet): Tidligere denne måneden fremmet Arbeiderpartiet et forslag i Stortinget, for å øke kvinneandelen i norsk film og TV-serieproduksjon. Til Dagbladet påpekte Anette Trettebergstuen at flertallet av norske filmer er laget av en mann, har et mannsperspektiv og en mann i hovedrollen.

Men Likestillings- og diskrimineringsombudet mener et av tiltakene Arbeiderpartiet foreslår, kan stride mot loven.

Arbeiderpartiet vil innføre lik fordeling av filmstøtte mellom kvinner og menn, og om målet ikke innfris i løpet av en treårsperiode, dele potten i to, slik at kvinner og menn søker fra hver sin pott. Målet er at dette skal få flere kvinner inn i den mannstunge filmbransjen.

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm er skeptisk.

- Kan være ulovlig

- Å kjønnsdele en bransje på denne måten, med en pott for kvinner, og en for menn, er et noe uprøvd og drastisk tiltak. Å dele inn sentrale støtteordninger i en mannspott og en kvinnepott innebærer ikke nødvendigvis en forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Men hvis todelingen gir konkurransefortrinn til kvinnelige aktører, fordi det totalt sett er færre kvinner som konkurrerer om samme beløp, vil det reise spørsmål om lovligheten opp mot likestillingsloven, sier Bjurstrøm til Dagbladet.

Hun legger til at for at Likestillings- og diskrimineringsombudet skal kunne svare helt klart på om det er ulovlig, må de vite mer om det faktisk er så mange færre kvinnelige søkere, sammenliknet med mannlige.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom de mannlige søkerne er mange flere enn de kvinnelige, vil det være mye hardere kamp om mennenes tilskuddspott, enn for kvinnepotten.

- Ris bak speilet

Forslagsstiller og kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, er ikke bekymret for om forslaget er ulovlig.

- Vi skriver i forslaget at man skal oppnå 50/50 i løpet av en treårsperiode. Dersom man ikke klarer det, må man vurde å dele pengene i to, men det er jo mulig å gjøre selv om man ikke oppretter egne potter, sier Trettebergstuen.

- Man skal ikke henge seg opp i det formelle i formuleringen. Dette et ris bak speilet som må til.

Likestillingsloven forbyr ikke å bruke like mye på kvinner og menn, mener Trettebergstuen, men å fastsette én pott for kvinner og én for menn.

- Detaljene må vi komme tilbake til, men vi vil selvfølgelig ikke vedta noe som er mot likestillingsloven.

- Neppe egnet

Ifølge tall fra Norsk filminstitutt ble bare 27 prosent av hovedrollene i norske spillefilmer spilt av kvinner i 2017. Kvinneandelen i norske premierefilmer har falt fra over 34,3 prosent i 2015 til under 30,8 prosent i 2017. Mannlige produsenter hadde i gjennomsnitt to ganger større produksjonsbudsjett på spillefilm enn kvinnelige produsenter i 2015, og nesten tre ganger større i 2016.

Torbjørn Urfjell, direktør i Virke produsentforeningen, forutså da forslaget kom at kjønnsdelte potter ville kunne være forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven.

- Om filmskaperne må rigge en film for kvinnepotten eller mannspotten framfor å finne de folkene som best kan fortelle en spesifikk historie, er det neppe egnet til å skape bedre norsk film, sa Urfjell.

Lov i noen tilfeller

Likestillingsombudet opplyser til Dagbladet at det ikke er noen tvil om at filmbransjen bør tenke nytt for å få opp kvinneandelen i norsk film og TV-serie-produksjon. De legger også til at å gi en gruppe et fortrinn, for å jevne ut strukturelle forskjeller, er lov i noen tilfeller.

Men ombudet forklarer at det må være en forholdsmessighet mellom det man oppnår med særbehandlingen, og ulempene det får for dem som ikke får nyte av godet.

- Best mulig effekt

Bjurstrøm mener derimot at forslaget om å gi økt etterhåndsstøtte til filmer med kvinner i nøkkelposisjoner er et godt forslag.

- Å avsette midler for igjen å kunne bruke dem til ulike insentiver for å øke kvinneandel, mener jeg er en svært god idé. Men jeg kjenner ikke bransjen godt nok til å kunne uttale meg konkret om etterhåndsstøtten. Det er uansett viktig at tiltak som igangsettes evalueres grundig slik at man oppnår best mulig effekt, sier Bjurstrøm.